Enighet mellom staten og Norges Bondelag

ENIGHET: Norges Bondelag har gått med på et tilbud som er 40 prosent av det opprinnelige kravet. 
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

ENIGHET: Norges Bondelag har gått med på et tilbud som er 40 prosent av det opprinnelige kravet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Ramme på under halvparten av det bondekravet.

DEL

Norges Bondelag og staten har kommet til enighet i årets jordbruksforhandlinger.

Jordbruksorganisasjonene krevde opprinnelig 860 millioner kroner, hvor 577 millioner var såkalte budsjettmidler. Staten tilbød 90 millioner, hvorav 70 var budsjettmidler.

Avtalen Norges Bondelag har forhandlet seg fram til endte med en ramme på 350 millioner kroner. Målprisene blir økt med 190 millioner kroner, mens budsjettstøtten blir økt med 100 millioner kroner.

– Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringa med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en pressemelding.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) er fornøyd med avtalen.

– Norges Bondelag tar ansvar i en krevende tid for norsk økonomi når de inngår denne jordbruksavtalen med staten, sier han.

Norges Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene lørdag kveld, mens staten ved Landbruks- og matdepartementet og Norges Bondelag fortsatte samtalene.

- Svak avtale

Senterpartiet mener det er en svak avtale som er blitt inngått.

- Vi forholder oss til at Bondelaget har valgt å inngå avtale om jordbruksoppgjøret. Det er en svak avtale, men forhandlingsretten innebærer også en rett til å inngå dårlige avtaler, sier Geir Pollestad, stortingsrepresentant for Senterpartiet og leder av næringskomiteen.

Pollestad mener regjeringen viser små ambisjoner for norsk matproduksjon.

-Vi vil under stortingsbehandlingen utfordre KrF og V på om de deler regjeringens lave ambisjonsnivå for norsk landbruk. Senterpartiet mener det i stortingsbehandlingen må vedtas en opptrappingsplan for landbruket slik at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper tettes, sier Pollestad.

Artikkeltags