Harde tak i jordbruksforhandlingene

 OVERTID:  Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes har valgt å fortsette forhandlingene på overtid.

OVERTID: Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes har valgt å fortsette forhandlingene på overtid. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Oslo (NTB-Bibiana Piene): Forhandlingene om jordbruksoppgjøret pågikk for fullt på overtid lørdag ettermiddag.

DEL

– Vi forhandler på harde livet for å få til best mulig resultat, sier leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag til NTB.

Hun vil imidlertid ikke si noe om hva det forhandles om i sluttfasen.

– Ingenting er klart før alt er klart, sier hun.

Den opprinnelige fristen for forhandlingene gikk ut ved midnatt natt til lørdag.

Stor avstand

Avstanden har vært stor i forhandlingene. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har krevd 860 millioner kroner, mens staten har tilbudt 90 millioner, samt å åpne for prisøkning tilsvarende 125 millioner.

Også i fjor var statens tilbud på 90 millioner. Da endte oppgjøret med en avtale med en ramme på 400 millioner kroner. Småbrukarlaget valgte imidlertid å bryte forhandlingene.

Hver for seg

Partene satt lørdag formiddag hver for seg, opplyser kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Norges Bondelag. Det er inntil videre ikke avtalt noe nytt møte mellom partene, men forhandlingene er ikke avsluttet av den grunn.

– Jordbruksforhandlingen pågår fortsatt. Det er ingen avklaring. Vi er på overtid, sier Jakobsen til NTB ved 9.15-tida lørdag.

Også hun er ordknapp om hva som har vært diskusjonstemaene i sluttfasen, men forsikrer om at begge sider ønsker en avklaring.

Sakker akterut

– Fra jordbrukets side har det vært viktig med et løft for de mindre og mellomstore gårdene. De sakker akterut i inntektsutviklingen, og det er viktig at vi får med oss alle for å bevare mangfoldet i norsk landbruk, sier Jakobsen.

Kravet fra Bondelaget og Småbrukarlaget ville gitt bøndene en inntektsvekst på drøyt 20.000 kroner per årsverk, mens statens tilbud ville betydd en inntektsvekst på 4.300 kroner. (©NTB)

Artikkeltags