Jordbærplukkere får betalt under minstelønn: – Helt forkastelig

Arbeidstilsynet har ikke mulighet til å gripe inn mot jordbærbønder som betaler for lite. På bildet ser vi jordbærplukkere ved Egge Gård i Lier.

Arbeidstilsynet har ikke mulighet til å gripe inn mot jordbærbønder som betaler for lite. På bildet ser vi jordbærplukkere ved Egge Gård i Lier. Foto:

Av

Arbeidstilsynet kan ikke gripe inn mot underbetalende jordbærbønder.

DEL

Nettavisen FriFagbevegelse har skrevet om polske jordbærplukkere som fikk utbetalt 60 kroner timen for å plukke jordbær hos jordbærbonden Geir Hæhre på Hadeland. Minstelønna for sesongarbeid i jordbruket ligger på 123,15 kroner timen, men på den aktuelle gården er de satt til akkordarbeid som gjør at lønna ligger mye lavere, skriver Oppland Arbeiderblad.

De polske ungdommene får ingen hjelp fra Arbeidstilsynet til å kreve inn pengene sine.

– Vi kommer ikke til å kreve at de som har litt underbetalt, får etterbetalt lønna. Det vi kommer til å gjøre, er å kreve at forholdene rettes opp slik at eventuelle ulovligheter blir rettet opp i framtida, sier avdelingsleder Cathrine Reusch i Arbeidstilsynet.

VG har også omtalt saken. Avisen har spurt Hæhre en rekke spørsmål, noe han har avslått å kommentere. Årsaken er at så mye av det ikke stemmer, oppgir han. Overfor FriFagbevegelse har han avvist påstandene.

– Vi justerer timelønna etter hvor mye de plukker, men ingen tjener mindre enn 123 kroner i timen, sier han til FriFagbevegelse.

Hadeland var i kontakt med Geir Hæhre søndag ettermiddag. Han ønsket på daværende tidspunkt å ikke kommentere saken overfor lokalavisen.

– Helt forkastelig

Kristina Hegge, leder i Oppland bondelag, sier at det absolutt ikke er sånn arbeidsforholdene skal være.

– Det er helt forkastelig. Dette forsvarer jeg ikke i det hele tatt, sier Hegge.

REAGERER: – Dette forsvarer jeg ikke i det hele tatt, sier Kristina Hegge, leder i Oppland bondelag.

REAGERER: – Dette forsvarer jeg ikke i det hele tatt, sier Kristina Hegge, leder i Oppland bondelag. Foto:

Hun er glad for at saken nå er anmeldt. Ikke fordi hun stempler gårdeieren som skyldig, men fordi hun er glad for at politiet nå skal se nærmere på saken.

– Dette er ikke noe som er utbredt lenger. Vi har jobbet for å forbedre kårene til arbeiderne, og hos de aller fleste gårder er det ikke sånn, sier hun.

Hegge sier at utfordringen for jordbærgårdene er at man trenger mange arbeidere, og at det er dyrt. Da blir lønnsomheten lav.

– Men det er ikke minstelønna som er for lav. Problemet er bare at loven må etterleves, sier hun.

På sikt ønsker Hegge at minstelønna skal heves, men hun sier at folk også da må være villige til å betale mer for produktet de kjøper.

Reagerer

Både Per Olaf Lundteigen (Sp) og Heidi Nordby Lunde (H) reagerer på at Arbeidstilsynet ikke har mulighet til å hjelpe jordbærplukkere som får betalt langt under minstelønn.

– Norsk arbeidsliv er trygt og godt, og det bør også utenlandske ungdommer som kommer til Norge for å jobbe, få oppleve, sier Nordby Lunde.

Hun mener at Arbeidstilsynet bør kunne pålegge bøndene det de skal også med tilbakevirkende kraft.

– Der er uakseptabelt at de ikke får det de har krav på, og dette kan åpne for at bøndene kan spekulere i dette, mener Nordby Lunde.

Forbundssekretær Knut Øygard i Fellesforbundet og de to politikerne, som er arbeidspolitiske talspersoner i sine partier, reagerer alle på at Arbeidstilsynet ikke har en slik sanksjonsmulighet.

– Når det skjer brudd på minstelønnsbestemmelsene, bør Arbeidstilsynet kunne gjøre noe med det, mener Øygard.

Artikkeltags