Så ble det – som vi antok – Nato på Jens Stoltenberg. Han hadde i realiteten ikke noe valg. Å forlate det som utvilsomt er en av de viktigste postene i verden akkurat nå for å bli banksjef i Norge, ville ikke vært forsvarlig. Ikke så lenge Nato ikke har en åpenbar kandidat til å overta, en som landene i alliansen står samlet om og som er skikket til å tre inn i Stoltenbergs rolle og fylle den umiddelbart. Og det har ikke Nato per i dag.

Nå blir Jens Stoltenberg sittende ytterligere ett år – til 30. september 2023. Minst.

Beslutningen ble fattet under krisetoppmøtet i Nato torsdag denne uka. Han hadde blitt spurt om å forlenge tidligere også. I fjor høst, og i vinter. Svaret var alltid det samme; at han skulle hjem til Norge og ta fatt på en annen viktig lederjobb.

Så invaderte Russland nabolandet Ukraina. Krig i Europa, og Nato satt på sin kanskje største prøve siden opprettelsen i 1949. Det er ingen løsning i sikte. Denne krigen kan vare i måneder eller år. Den kan eskalere. Ønsket – eller presset om du vil – om at Stoltenberg skulle fortsette som Nato-sjef ble bare sterkere. Til slutt var det ikke mulig å stå imot.

Slik forklarte hovedpersonen selv, gjengitt av NTB, hvorfor han sier fra seg sentralbanksjef-jobben for å fortsette som leder av Nato:

«Vi står overfor en ekstremt alvorlig situasjon i Europa og for vår sikkerhet. Vi har en brutal krig gående nå for fjerde uka. Vi ser lidelser, vi ser drap på sivile, vi ser voldshandlinger vi ikke har sett siden annen verdenskrig. Det som allerede er klart, er at det vil få langvarige konsekvenser for vår sikkerhet, og for hva Nato skal gjøre»

Så la Stoltenberg til:

«Da opplever jeg at hvis jeg kan gjøre en forskjell i forhold til den oppgaven, så er det det viktigste jeg kan gjøre i mitt liv.»

Og det blir krevende. Nato hjelper Ukraina med utstyr, våpen, etterretning og sanksjoner, men skal samtidig ikke delta i aktive krigshandlinger. Alliansen forsøker å bistå Ukraina med alt de kan, samtidig som man hindrer krigen i å spre seg. Det er en ekstremt krevende balansegang. Situasjonen krever lederskap på ypperste nivå.

Jens Stoltenberg er åpen på at han til slutt følte at han ikke hadde noe valg. Resultatet er at Norge får en utmerket og høyt kvalifisert sentralbanksjef i Ida Wolden Bache, samtidig som Nato får den stabiliteten og den lederen de trenger i den største krisen Europa har sett siden Andre verdenskrig.