Leon Notkevich fra Østnorsk Vind uttalte følgende i sitt debattinnlegg i Glåmdalen nylig: “Enkelte lokalpolitikere har dessverre uttalt at de vil gjøre alt i sin makt for at det ikke skal komme vindkraft i kommunen”. Motvind Odal mener tvert imot at det er svært positivt at politikere kjemper klart for et verdivalg. Det er intet mindre enn å forvente av våre folkevalgte!

Vi har vært privilegerte i Norge med rikelig tilgang på vannkraft, men til gjengjeld har vi vært svært uheldige med en rekke politiske partier som har valgt å selge strømmen vår på europeisk børs. Strøm er blitt en handelsvare, når det bør anses som en del av landets infrastruktur. Vi har fortsatt anledning til å ta tilbake råderetten over våre egne ressurser om det er politisk vilje. Nåværende regjering virker lite villige. Dette mener Motvind Odal er kritisk for Norge som industrinasjon, at det ikke er vilje til verne om vårt konkurransefortrinn – vannkraft som gir rimelig strøm.

Leon Notkevich i Østnorsk vind anfører at vi fremover vil ha kraftunderskudd. Denne påstanden har han fra Statnetts sjef, Hilde Tonne, som nylig presenterte selskapets «Kortsiktige markedsanalyse» for kraftbehov fremover til 2027, hvor hun varslet kraftunderskudd allerede i 2027. Interessant nok har NVE også laget en markedsanalyse som sier noe helt annet. Den viser et ganske komfortabelt kraftoverskudd frem til 2040. I 2025 estimerer NVE kraftoverskuddet til 17 TWh. Dette blir ikke nevnt av Notkevich. Når Statnetts estimat nevnes, følges det alltid opp med en påstand om at det trengs mer vindkraft. Fortellingen om et kraftunderskudd passer derfor påfallende godt inn med ambisjonene til vindbaronene.

Notkevich påstår at industri har måttet flytte ut av Sør-Odal på grunn av mangel på kraft og nettkapasitet. Han nevner Panasonic og Equinor med batterifabrikker som skulle ha gitt mange lokale arbeidsplasser. En velkjent framgangsmåte for vindkraftbransjen.

Sør-Odal er langt fra den eneste kommunen som har opplevd å først motta en henvendelse om mulig batterifabrikk, for deretter å få beskjed om at de har “tapt i finalen” fordi det ikke er nok kraft og nettkapasitet i området. Og så til slutt kommer forespørselen om å bygge ut vindkraft for å løse dette problemet. Som skribenten Vidar Holm skriver i en kronikk om “Batteribløffen” i KSU (12.01.23):

“Hvilke utenlandske foretak ved sine fulle fem ville etablert en fabrikk som krever 2500 ansatte i klodens dyreste land hva angår lønninger, arbeidsgiveravgifter, forsikringer osv., i tillegg til planetens strengeste arbeidsmiljølov, når de kan få bortimot gratis arbeidskraft, kraft og frie tøyler i Asia? Hele hensikten er nemlig å få gjennom vindkraftkonsesjoner.»

Det finnes vel og merke noen batterifabrikker i Norge. I Trondheim åpnet Siemens en batterifabrikk i 2021. Den har tre ansatte. De setter sammen ferdigproduserte battericeller til ferjer og det meste skjer naturligvis med roboter som arbeidskraft. Med andre ord: det er ikke så mye Sør-Odal har «tapt».

Selvsagt kommer vindkraftbransjen med lovnader om verdier til lokalsamfunnet. Vi kan se til Nord-Odal der vi har pågående saker om støyproblematikk som forringer livskvaliteten til innbyggere, og kraftig verdireduksjon på boliger, hytter og eiendom for øvrig. Man sitter også igjen med et rasert og delvis utilgjengelig friluftsområde store deler av året. Selv om gammelskog, rødlistede arter og myrer i utgangspunktet skal beskyttes og bevares, har ikke dette vært et hensyn som utbygger i Nord-Odal har trengt å forholde seg til i særlig stor grad. Her har man fått bygge, sprenge og holde på, selv om det er dokumentert at området har både verdifulle og rødlistede arter. Om man åpner opp for vindkraft i Sør-Odal også, blir det neppe noe annerledes her. Det er mange verdier som skal veies opp mot hverandre, men hva gjelder vindkraft vil naturen alltid stå som den største taperen.

Utmarka vår er blitt spekulasjonsobjekt, og vi sitter igjen med Europas høyeste strømpriser, en rasert natur og folk med sterkt redusert livskvalitet, helseproblemer og splittede lokalsamfunn. Vi må ikke la oss lure! Vindkraft er ingen selvstendig energikilde. Den er avhengig av balansekraft fra andre energikilder når det ikke blåser. Normalt yter vindkraften bare 25-30 prosent av installert effekt. I NVEs modellberegninger kan ytelsen bli så lav som tre prosent. Det vil si at vindkraften må betraktes som et parallelt system til vannkraften eller annen regulerbar kraft – som kjernekraft. Vindkraft er rett og slett ikke bærekraftig! De fordelene som eventuelt måtte komme med vindkraftutbygging, ser i all hovedsak ut til å havne i lomma på utenlandske investorer.

Tilbake til lokalpolitikere som vil gjøre alt de kan for å forhindre vindkraft utbygging i Sør-Odal kommune! Det er så klart og tydelig som en politiker skal snakke. Det er verken nærings- eller industrifiendtlig, men det er et klart standpunkt.

Det er enorme mengder tilgjengelig dokumentasjon av ulempene ved vindindustri – og det er ikke behov for å gjøre utredninger av dette i Sør-Odal. Det er et verdispørsmål. Det Sør-Odal kommune trenger, er flere politiske partier som er tydelige i sitt standpunkt!

Motvind Odal skal gjøre det vi kan for å forhindre vindkraft utbygging i kommunen.