Stort sprik i om kommunene lykkes med å få asylsøkere i jobb

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Opplegget som skal få flyktninger og asylsøkere ut i skole eller jobb, er ikke godt nok, og tilbudet varierer sterkt mellom kommunene, viser rapport. 

DEL

Integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ha en gjennomgang.

– Det kommer ikke til å være slik i fortsettelsen at vi sender over 17 milliarder kroner til kommunen så å si uten krav til resultat og kvalitet. Så det kommer til å jobbet mye med framover, sier Listhaug til NTB.

– Må tenke nytt

Mandag fikk hun overlevert rapporten fra forskningsstiftelsen Fafo som har tatt for seg introduksjonsprogrammet og sett på hva som virker.

Konklusjonen er at programmet i for liten grad inneholder reelt kvalifiserende virkemidler.

– Fyller det gapet mellom hva slags kompetanse deltakerne har i utgangspunktet og hva som kreves i det norske arbeidsmarkedet? Funnene i denne og tidligere evalueringer peker klart i retning av at svaret er nei, heter det i rapporten.

Forskerne mener derfor at man i fremtiden ikke bare må gjøre mer av det samme – bare bedre – men at det må tenkes nytt rundt virkemiddelbruken. Et forslag er fagopplæring tilpasset de nyankomne.

– Det er også på høy tid at det satses systematisk på utprøving og evaluering av ulike metoder for norskopplæring for voksne som har lite eller ingen utdanning, skriver forskerne i rapporten. Om lag 20 prosent av dem som deltar i norskopplæringen har liten eller ingen skolegang fra før.

– Praksis hadde liten effekt

Noen hovedfunn fra rapporten:

* Brukermedvirkning virker, særlig for menn.

* Arbeidsretting virker, særlig for kvinner. Det vil si ordinært arbeid som inngår i introduksjonsprogrammet.

* Forskerne finner liten effekt av arbeidspraksis

* Også liten effekt av språkpraksis (hvor deltakerne får praktisere språket i autentiske situasjoner).

* 20 prosent av kommunene oppfyller ikke lovpålagt krav om heldagsprogram. 15 prosent oppfyller ikke krav om helårstilbud.

* Bare 17 prosent hadde grunnskolefag i sitt introduksjonsprogram i fjor, til tross at mange ikke har fullført grunnskole i hjemlandet.

Vil evaluere

Listhaug sier rapporten blir startskuddet for en større evaluering av introduksjonsordningen.

– Hvis du ser på resultater rundt omkring, vil du se at her er det mye å gå på. Vi stiller krav om antall timer norsk, vi stiller ikke krav om hvilke resultater vi forventer at man oppnår, sier Listhaug. Hun mener man må se nærmere på hva som skal måles og hvordan det måles.

– En kommune er vellykket hvis den klarer å få folk til å gå grunnskoleutdanning eller en annen type utdanningsløp, eller jobbe én time i uka. Det er mulig noen synes det er godt nok, men det er ikke jeg så sikker på, sier hun.

Stor variasjon

Anne Britt Djuve, som har ledet forskningsprosjektet, viser til at det er stor variasjon mellom kommunene i hvordan introduksjonsordningen legges opp.

Ordningen har som mål at 70 prosent av deltakerne skal være i lønnet arbeid eller utdanning året etter at de avslutter programmet. Tallene spriker, viser rapporten.

I Ås var 80 prosent av deltakerne i jobb eller utdanning fire år etter oppstart, mens i Kongsvinger var andelen 37 prosent, Sarpsborg 42 prosent og Kragerø 43 prosent.

Djuve understreker at listen ikke kan lese som en rangering over flinke eller mindre flinke kommuner. Det er for eksempel forskjell i hva slags type deltakere kommunen mottar. Eldre kvinner som har liten eller ingen skolegang fra hjemlandet, vil ha dårligere muligheter til å lykkes enn unge menn med utdanning.

Artikkeltags