Trykk under for å lytte til saken:

Terje kan ikke dra på Kongssenteret alene, det er for komplisert.

– Dette har jeg aldri gjort før, si ifra om jeg skal gå annerledes, sier jeg mens Terje holder stokken i venstre hånden og armen min i høyre.

De automatiske dørene åpner seg til senteret.

– Sånn, da kan vi gå rett fram.

– Hva er rett fram?

– Jeg synes jeg går rett fram uansett hvor jeg går.

Vi beveger oss videre nedover det flislagte sentergulvet.

– Her har jeg ingenting å forholde meg til. Det er håpløst å gå her uten ledsager.

Vi passerer en dispenser med håndsprit som er plassert midt på gulvet.

– Den er jeg sikker på at jeg hadde trynet i om jeg hadde gått alene.

Vi passerer kiosken, blomsterbutikken og klesbutikkene.

– Merker du de ulike luktene godt?

– Ja! Jeg registrerer ulike parfymer, lukten av pølse med brød, blomster og klær.

– Nå er vi framme! Sier jeg og lukten av parfymer, pølse i brød, blomster og klær er byttet ut med traktekaffe, rundstykker og vafler.

– Hvordan bestemmer du hva du skal ha?

– Nei det. Ehhh. Det vet jeg ikke holdt jeg på å si, humrer han.

– Skal jeg fortelle deg hva som er her?

– Ja, det lukter vaffel.

Etter litt oppramsing av utvalget ender vi opp med et kakestykke, et wienerbrød og to rundstykker med gulost.

Vi setter oss ned i hjørnet av kafeen.

– Nå må du vente før du begynner å spise, jeg skal ta video av deg.

– «Hakke tid å vente» – Det er meg i et nøtteskall, humrer han og vi bryter ut i latter.

Han får til slutt klarsignal og på Oscar-nominasjons-verdig vis uttrykker han:

– Mmmm! Det var nydelig.

– Jeg har hørt at når en sans blir borte, blir de andre forsterket. Stemmer det?

– Man observerer mye mer, sansene blir mye mer skjerpet når det gjelder lukt, smak og hørsel. Det er de sentrale funksjonene som jeg må benytte veldig mye.

– Lukten jeg kjenner er en stor faktor for hvordan jeg bedømmer ting. Det sier jo en del om mennesker. På samme måte som de som ser kan bedømme fra utseende, gjør jeg visse slutninger basert på lukt. Da kan jeg bedømme ting, ikke alltid at det er rett, men det gir meg en del informasjon.

– På steder med flere folk, klarer du å skille mellom de ulike menneskene og hvor de sitter?

– Ja, det sitter en del folk bak deg. Det er noen til høyre for deg, ikke like mange, så noterte jeg at det var noen bak deg som fikk sjokolademilkshake tidligere.

– Klarer du høre samtalene deres?

– Jeg hører veldig godt, litt skummelt faktisk. Noen ganger hører jeg ting jeg kanskje ikke skulle høre.

– Kan du merke når folk stirrer på deg?

– Jeg føler faktisk at jeg kan det.

Han forteller at ved flere tilfeller hører han ting før andre gjør det:

– Noen ganger må jeg spørre; «hører du ikke det? Det er jo helt tydelig». For eksempel når jeg og Asbjørg er ute og går eller sykler kan jeg høre at noe kommer mye lengre før hun ser det. Jeg har veldig god hørsel, det er jeg utrolig glad for.

Han tar en slurk kaffe

– Jeg sier at så lenge jeg har en god hørsel er det ikke så tragisk å miste synet. Men hvis jeg skulle mistet hørselen i tillegg til synet, da blir jeg handikappet. Så lenge hørselen er bra føler jeg meg ikke så veldig handikappet.

Han tar en ny bit av wienerbollen og fortsetter:

Folk sier at det må være verst å miste synet kontra hørsel, men jeg sier at hvis jeg kunne valgt ville jeg heller mistet synet enn hørselen. 

- Hørselen er viktig for kommunikasjon med folk, høre på musikk, fuglesang ute, det er så mye du tar gjennom hørselen som du ikke tar inn om du ikke hører. Jeg elsker musikk, det hadde jeg blitt helt avskåret fra om jeg mistet hørselen. Særlig når jeg allerede har sett, så vet jeg hvordan naturen ser ut og fargene. Det betyr så mye, da har du en viss trygghet som ligger i bunnen og det er veldig ålreit.

Les også

– Hvem i livet kan forvente at alt skal fungere hundre prosent?