Gå til sidens hovedinnhold

Hvem tar regningen?

Koronapandemien koster oss dyrt. Hvem skal ta regningen når det hele er over?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Før helga presenterte statsminister Erna Solberg en ny krisepakke. Tiltakene treffer bredt. Kompensasjonsordninger for bedrifter forlenges ut juni, kommunene får en milliard for å hjelpe lokale bedrifter som er spesielt hardt rammet og det bevilges én milliard kroner til målrettede tiltak for studenter. Målet er å motvirke frafall og forsinkelser i studiene. NAV får mer, midlertidige regler for sykepenger forlenges ut juni, og stimulerings- og kompensasjonsordningen for kultur, frivillighet og idrett forlenges til 1. september. Listen fortsetter, altså, helt til sluttsummen endrer på 16,3 milliarder kroner.

Med de nye tiltakene ligger det an til at politikerne vil bruke 363 oljemilliarder i år. Det er 50 milliarder kroner mer enn det som var anslaget da årets statsbudsjett ble lagt fram i oktober. Likevel er ikke dette nok, mener både opposisjonen og partene i arbeidslivet. De omfattende tiltakene etter nyttår var et tøft tilbakeslag. Bedrifter må permittere igjen, og blant tiltakene som savnes i Ernas pakke, er blant annet å kutte arbeidsgiverperioden ved permitteringer fra ti til to dager.

Vi er heldige som har en oljeformue. Og det er en god investering å bruke av oljemilliardene for å hjelpe ellers levedyktige bedrifter gjennom koronakrisen. Men vi må ta inn over oss at regningen skal betales. Enten i form av innstramminger når hverdagen atter er her – eller ved at vi overlater problemet til kommende generasjoner. Skal vi gjøre opp regningen selv, snakker vi om anslagsvis 11 milliarder kroner mindre å bruke på statsbudsjettet i årene framover.

I en kommentar i Aftenposten spør politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim om det er rimelig at barn og unge – som allerede betaler en høy pris for koronatiltakene – også skal ende opp med regningen. Anette Alstadsæter, professor i skatteøkonomi, etterlyste i Dagens Næringsliv i forrige uke en debatt om hvordan vi skal betale for «støtte-gildet». Redusert velferd? Økte skatter? Debatten må jo komme.

Spørsmålet er om den kan utsettes særlig lenger.

Kommentarer til denne saken