Trykk under for å lytte til saken:

– Klarer du å gråte?

– Ja ja, jeg er ganske lettrørt. Senest var i går kveld da jeg og fruen i spilte «en venn som du».

– Føles det å gråte på samme måte som da du kunne se?

– Ja, jeg tror det. Jeg er veldig glad for at jeg kan vise følelser og gråte, for det er faktisk noen som ikke kan gråte, det er mye verre tror jeg.

– Synes du synd på deg selv?

– Nei. Jeg har ingen grunn til å synes synd på meg selv. Hvem i livet kan forvente at alt skal fungere hundre prosent? Det er jo ingen selvfølge. Jeg takker for hver dag jeg får lov til å stå opp, gå på badet, dusje, spise frokost, ha fred og ro rundt meg. Det er det største, hverdagen. Det er det som betyr noe. Vi har jo flest hverdager, gjør den så god som mulig.

– Har du noen gang følt deg utenfor?

– Da jeg gikk på fysioterapeutskolen følte jeg meg ikke så vel. Vi var to klasser på til sammen 100 elever. For det første var jeg den eldste i klassen. For det andre hadde de andre elevene en helt annen bakgrunn enn hva jeg hadde. De var teoretisk velskodd, mens jeg med helt middels karakterer kom inn «bakveien» på grunn av sosialmedisinske grunner. De tre årene var ikke en veldig god opplevelse, jeg følte meg veldig alene. Det var noen få elever som var inkluderende, men generelt var det veldig lite sosialt. Jeg var veldig glad når jeg var ferdig der.

Likevel er han glad for de tre årene som ga han muligheten til å bli fysioterapeut.

– Det har alt å si for et menneske at det føler at det får til ting. Det gjorde veldig mye for meg.

– For meg gir det mye mer å kunne gjøre en meningsfull innsats, enn å gå på trygd. Det er jo en nødløsning, men det er kjempebra at det finnes. Men å trygde seg og ende opp med å ikke ha noe å fylle dagene med tror jeg er et forferdelig kjedelig liv.

– Er det kjedelig å være blind?

- Nei. Samtidig tror jeg det blir det du gjør det til. Hvis du fokuserer på at du ikke kan gjøre ting, går det jo bare en vei. Hele livet har jeg stort sett gjort alt seende kan, og kanskje mer til.

– Hvordan mer til?

– Så fysisk aktive som vi har vært og er. Vi reiser til syden, går i steinrøysa på fjellet, står på ski om vinteren, svømmer og går på Hardangervidda. Har kjørt tandemsykkel langs Østerrike og Provence. Vi er godt bereist. Enten det er sommer eller vinter. Vi løper, jogger, svømmer, sykler, reiser, trener. Det er mange med fullt syn som ikke gidder å gjøre noe annet enn å sitte i sofaen.

– Det er nok mange som lurer på hvorfor reise når man ikke kan se?

– Jeg får med meg masse! Bare det å få være med å reise og være et annet sted enn å gå i Kongsvinger, det er jo en opplevelse. Asbjørg forteller jo mye om hvordan naturen er, jeg elsker å gå rundt i en fremmed by, høre masse folk som prater et annet språk i gatene, det er veldig stimulerende. Liker liv og røre.

Les også

Oi, nå ble vi nesten påkjørt