Jorunn (85) dyrker urter for tannverk, beinbrudd, kviser og kjærlighetssorg – selv går hun ikke på noen medisiner

Jorunn Lindblad dyrker cirka 60 ulike urter i hagen.
Av
Publisert

– Her har jeg urter til alt fra tannverk, mot beinbrudd, mot kviser og kjærlighetssorg. Mot søvnløshet, forkjølelse og betennelse – her kan alt kureres, ler Jorunn Lindblad. Selv fyller hun snart 85 år og går ikke på noen medisiner.

Jorunn Lindblad har vokst opp i Bærum, og etter 13 år i Stockholm fikk hun med seg sin svenske ektemann Sune til Oslo.

– Stefaren min Oskar Tømterud var fra Odalen, så vi har tilbrakt mange ferier her.

⌂ Jorunn og Sune Lindblad

Skarnes, Sør-Odal

Ble odøling på sparket

Det var et idyllisk gult hus med en smørblomsteng som førte til at de havna i Odalen i 1979.

– Vi hadde bygd oss ei lita hytte oppe ved Aulisetervegen. Da vi sykla ned til Storsjøen for å bade om sommeren sykla vi forbi dette stedet. Her var det et lite gult gammelt hus, en gubbe med bukseseler, en hest og masse smørblomst. Så dør gubben og hesten blir borte, og stedet kommer for salg, forteller Jorunn Lindblad.

Sammen med mannen kjøpte hun den idylliske plassen.

– Vi hadde egentlig ikke tenkt å flytte til Odalen. Men vi synes dette var et helt herlig sted og flytta hit litt på sparket. Sune fikk jobb på Hetland Hus og jeg fikk lærerjobb i Nord-Odal, forteller hun.

MINNER: På en strand Mexico fant Jorunn disse «forstenede» havplantene.

DRUER: Drue-dyrking på Oppstad. De røde blomstene i forgrunnen er alunrot.

«KNITBONE»: Grøt av valurt på brukket ben gjør visstnok at bruddet blir raskt leget.

MINNER: På en strand Mexico fant Jorunn disse «forstenede» havplantene.

DRUER: Drue-dyrking på Oppstad. De røde blomstene i forgrunnen er alunrot.

«KNITBONE»: Grøt av valurt på brukket ben gjør visstnok at bruddet blir raskt leget.

Selv er hun pensjonert lærer som også har jobbet mye i utlandet, både som prosjektmedarbeider for tidligere Norsk Lærerlag og i den norske beredskapsstyrken for FN. Det ble korte og lengre opphold i Mexico og Guatemala, Guinnea Bissau, Cape Verde og Angola.

– Vi hadde med oss en hest da vi flyttet til Odalen, men det var nesten ikke noe å spise her for det var bare smørblomst og det spiser ikke hester. Heldigvis fant vi beite andre steder. Det hender visst at kuer spiser smørblomst når det ikke er noe annet å spise, men da blir de skikkelig dårlige, forklarer hun.

Fremdeles er det mye smørblomst på Bjørkli.

60 sorter

– Vi har hatt flere mange flere sorter enn i dag, men nå ligger vi på rundt 60 urter i hagen som vi har planta i årenes løp. Noen tørker jeg, andre lager jeg tinktur av, som av solhatt for eksempel, sier Jorunn Lindblad.

Interessen for urter begynte tidlig.

– På folkeskolen hadde vi frøken Hansen i skolekjøkken og av henne lærte vi å plukke både karvekål og nesler, og å lage supper krydret med ville urter. Det var nok hun som sådde interessen, forteller Lindblad.

På nattbordet er det stort sett urter som er lesestoffet. All denne visdommen som har røtter fra tidenes morgen, og som fremdeles er under utvikling, fascinerer.

– Til og med hvilke urter som er fosterfordrivende står det om i en gammel urtebok jeg har, forteller Jorunn.

På markedene i Spania er det gjerne en bod med medisinplanter, og der har Jorunn også lært litt av hvert i årenes løp.

Barnebarnet Oskar 13 år har vært og er like interessert som farmor.

– Vi har noen hemmelige steder i skogen som for eksempel trollenes godtekiosk. Det er et sted der det vokser sisselrot. Som barn kalte vi den lakrisrot fordi den smaker deilig av lakris og så er den bra mot hoste. Så er det gaukesyra og ferske granskudd. Dette var jo som godteri for unger fra gammelt av og fine vitamintilskudd, smiler Jorunn Lindblad.

– Et menneske har forstått hva livet er når det planter et tre men vet at en selv aldri skal nyte skyggen av det treet

Holder seg frisk

– Vi er veldig heldige som ikke har vært sjuke, sier hun.

Lindblad forteller at å spise rød ris er fantastisk med tanke på å senke kolesterolet. I Kina hadde de testet dette på cirka 100 000 personer, og det viste seg at i sammenligning med et legemiddel var rød ris hundre ganger bedre.

– Før solgtes rød ris i helsekostbutikkene, men etter denne studien ble det forbudt i Norge. Legemiddelindustrien er kynisk. Men man får fortsatt kjøpt det i Sverige, forteller hun.

Jorunn Lindblad lager årlig tinktur av granskudd, da den inneholder voldsomt med C-vitaminer, og kurerer henne om hun skulle pådra seg en forkjølelse.

– En venninne spurte meg nylig hvilke medisiner jeg går på. Men jeg bruker ikke medisiner, jeg har ikke behov for det. Hun responderte «Hva? Bruker du ikke Albyl E for å motvirke blodpropp?» Men hvorfor i alle dager skal jeg bruke medisiner mot noe hypotetisk?

Akkurat i disse dager planlegger Jorunn å plante et svært lønnetre i et åpent felt bak i hagen, der det var et grønnsaksland før.

– Et menneske har forstått hva livet er når det planter et tre men vet at en selv aldri skal nyte skyggen av det treet, siterer hun.

Hun legger til at hun ikke kunne levd uten skogen, lufta og naturen de er omgitt av her på landet, mens hun sjekker ut druene som er på vei.

I hagen til Jorunn:

Valeriana-rot: Denne vokser vilt mange steder i Norge. Dette er en beroligende urt og en anerkjent sovemedisin.

Sar er kalt bønneurt og fattigmannspepper. Gir god smak til bønner og erstattet pepper den gang det kostet så mye at det bare var for overklassen. Fin som krydder i brød og den er antiseptisk og brukes i gurglevann.

Timian er ertesuppekrydderet og det vekker appetitten. Skal være bra mot fotsopp, sår hals og kikhoste.

Løpstikke, også kalt kjærlighetsurt: Før i tida pleide de å ha det i foret til oksene. Da ble det mye kalver. Det er hovedkrydderet i buljong. Er også brukt mot kolikk og tarmgass.

Karriurt: Brukes i supper, gryteretter og til fiskeboller i hvit saus. Te av bladene hjelper mot oppblåst mage og olje fra denne urter er brukt mot depresjon. Den dufter deilig av karri og har fine gule små knappeblomster som kan brukes i evighetsbuketten.

Oliventreet er mange år gammelt og får stå i urtehagen å briske seg om sommeren. Har plass på glassveranda om vinteren. Det har den egenheten at det blomstrer først da det er kommet inn for høsten og som alle vet, blomst uten bie gir ingen frukt. Te av tørkede blader senker blodtrykket.

Poleiemynte er også en spennende urt. Du kan lage vannblanding og ta lus på rosene. Tidligere la man den i madrasser for å få ut lopper. Te av poleimynte stimulerer bukspyttkjertel og tarmer og som gurglevann hjelper den mot dårlig ånde.

Pimpernell: De unge bladene smaker som nøtter og er god i salater, kan hakkes og blandes i mykost eller smør. Vakker som garnityr. Som te kan den stoppe diaré og hjelpe mot reumatisme.

Amerikansk edelmynte: – Biene elsker den! Den lager jeg tinktur av. Blander den med olje og bruker den mot mygg.

– Agurkurt har jeg mange steder, den er overalt. Den bruker jeg fordi det blir sånne klare fine blå blomster (borago) som er full av bier når de kommer. Blomstene pleier jeg dessuten å ha på sjokoladekaka, da blir den så fin. De unge bladene kan brukes som spinat. De smaker av agurk.

Abrodd: – I 30-åra lagde de salver mot betente sår av rømme, balsamblad og abrodd. Abrodden vasket de seg ofte med etter de hadde vært på utedoen, da den er antiseptisk. Den har en skarp lukt og det var ikke uvanlig å holde en abroddkvist under nesa i kirka på søndagene for å ikke sovne, forteller Jorunn Lindblad.

Hjemmet mitt presenterer hus fra distriktet gjennom hele sommeren. Hver lørdag og onsdag presenterer vi et nytt og spennende hjem.

Artikkeltags