Gå til sidens hovedinnhold

Herfra varmes store deler av Kongsvinger - bli med inn

Gammelt treverk og det nyeste av det nye innen fyringsanlegg skal varme opp bygninger i Kongsvinger sentrum. Eidsiva bioenergi sin Vingersjøen varmesentral i Vingersjøvegen er ferdig, og klar til full drift i slutten av mai måned.

For abonnenter

– Når anlegget går for fullt, brenner vi opp omtrent 300 kubikkmeter biomasse i døgnet. Det vil si tre vogntoglass med trematerialer som folk har levert ved gjenvinningsstasjonene til GIR. Vi bruker returtre for å varme opp vannet vi sender ut til våre fjernvarmekunder, forklarer Ove Heimnes.

Han er driftsleder og prosjektleder for Eidsiva bioenergi sin nye Vingersjøen varmesentral. Den er nå nærmest ferdig, det gjenstår bare noe avsluttende arbeid på bygningen. Selve fyringsanlegget ble tent 15. februar, og er nå inne i en innkjøringsperiode.

– Vi kjøper rivningsvirke og returtre fra GIR. 70–80 prosent av det vi fyrer med kommer fra dem. Resten får vi fra andre renovasjonsselskaper, forteller Heimnes.

Avfall blir varme

Det vil si at det gamle garderobeskapet du kastet i containeren for trevirke på gjenvinningsstasjonen, er blitt kvernet opp til flis og havner i forbrenningsovnen til Eidsiva bioenergi.

Trehus som blir revet, trematerialer etter at folk har pusset opp hjemme og alt annet som inneholder tre, kan brukes til å varme opp vann som igjen varmer opp offentlige bygninger og boliger i Kongsvinger.

Varmesentralen

Reguleringsplanen ble godkjent i kommunen 22. desember 2019. Da sto maskinene klare til å ta fatt på å rydde tomta. Siden da har et enormt bygg i tre reist seg. Tre er brukt alle steder der det er mulig. Det er sikrere enn metall fordi det ikke blir deformert under en eventuell brann.

Det er en av grunnene til at man har benyttet tre, i tillegg er det mer miljøvennlig enn stål og betong som byggemateriale. Bygget er oppført av Massiv bygg fra Follo, og det er Nordisk Massivtre på Kongsvinger som har levert materialene til bygget. Grunnarbeid, elektriker- og rørleggerarbeid er utført av andre lokale firmaer.

Til tross for at koronaen har skapt store problemer for alle som har arbeidet med bygget og installasjonen av det tekniske utstyret, har man klart å følge den opprinnelige framdriftsplanen og er ferdige til fastlagt tid.

Bygget

– Tomta til varmesentralen er fylt opp slik at anlegget skal tåle en 500 års flom i Glomma, i tillegg har vi lagt på 30 centimeter for å være helt sikre, forteller Heimnes.

Bygningen har et flateinnhold på 1250 kvadratmeter, i tillegg kommer en administrasjonsbygning på 180. Hallen der «vannkokeren» står, er utformet slik at ved en eventuell eksplosjon i anlegget skal trykket slippe ut gjennom store vinduer og lufteluker slik at bygningen ikke raser sammen.

I tillegg til selve sentralbygget med flishallen, forbrenningsovnen, filtrene og pumpene er også administrasjonsbygningen kledd med impregnert granpanel. Den skal kunne stå ubehandlet i mer enn 25 år, den får bare en blågrå patina etter hvert. Isolasjonsmaterialene i veggene er også trefibre. Det har gått med 150.000 syrefaste skruer for å feste panelen på bygget.

Man baserer seg på daglig påfyll av returtre. Hallen der biomassen ligger er på 600 kvadratmeter, og det kan fylles ni meter opp i høyden, dermed kan de ha nesten 6000 kubikkmeter på lager dersom det blir dager uten levering.

Framtidsrettet

– I denne varmesentralen er det brukt den nyeste teknologien som finnes på dette området. Utstyret er produsert i Danmark og har en teknologi som renser utslippene fra forbrenningen.

– Biokjelen vi nå har fyrt opp gir ifra seg ved full drift en energimengde på 8 MWh – 8000 kilowattimer. Vi kan øke den til 9 MWh dersom det skulle bli nødvendig. Med denne energien varmer vi opp alle offentlige bygg i sentrum og rundt 80 prosent av alle forretningsbygg, pluss alle nyere leilighetskomplekser. Vi har forberedt oss på at det kan bli større byggevirksomhet i framtida, og har derfor kapasitet til å møte et større oppvarmingsbehov.

Nå skal vi grave ned fjernvarmerør til den nye brannstasjonen kommunen skal bygge på den gamle bilsakkyndig-tomta. Stasjonen skal også varmes opp herfra, forteller driftslederen.

Mye energi

– Vi utnytter energien i tre maksimalt. I brennkammeret blir det dannet branngasser som blir etterbrent høyere opp i ovnen. Der branngassene forbrennes, er det en temperatur på omtrent 845 varmegrader.

Denne varmen blir brukt til å varme opp vannet som sirkulerer i de 45 kilometerne med fjernvarmerør som er gravd ned i byen på begge sider av elva. Ledningsnettet strekker seg fra det kommunale aktivitetssenter på Lierrasta til Møller bil på Langeland. Totalt er omtrent 700.000 liter med vann som sirkulerer.

Fra hovedledningen går varmtvannet inn i bygningene og varmer opp det interne radiatorvannet. På sommertid holder vannet fra fjernvarmesentralen 80 grader og på vinteren nesten 115 grader. Om sommeren brukes ikke varmtvannet så mye til oppvarming av oppholdsrom, men til oppvarming av forbruksvann.

– Vann fordamper ved 100 grader, men vi har det under trykk og da kan det ha en temperatur på 115.

Under forbrenningsprosessen og behandling av røyken, blir det tilsatt kjemikalier som fjerner CO₂ – karbondioksid, og NOx, også kalt nitrogenoksider. Røykgassen blir filtrert gjennom store filtre og asken som blir tatt ut av filteret blir sendt til deponi på Langøya utenfor Oslo.

– Det som kommer opp gjennom pipa er vanndamp og ren varm luft. Den holder rundt 120 grader, den varmen kan vi ikke gjenvinne, sier driftsleder Ove Heimnes.

Beredskap

Eidsiva er pålagt å ha reserveenergi i bakhånd dersom ovnen med trefyring blir satt ut av drift. De kan da sette i gang en kjel som går på propan. Ved strømstans har de et eget nødaggregat til å drive pumpene som sirkulerer vannet ut på fjernvarmenettet og gasskjelen som varmer vannet.

En akkumulatortank, en kjempetank på 280.000 liter med varmt vann, gjør at anlegget fortsatt vil kunne levere oppvarming til sine kunder. Om nødvendig settes fyrkjelene ved Kongsvinger sjukehus i drift.

Den blir avslått når anlegget ved Vingersjøen er oppe og går for fullt. Kjelen på Norsenga som til nå har vært i bruk, skal Norsenteret bruke til oppvarming av sine korntørkere. Den vil ikke være en del av fjernvarmenettet lengre.

Anlegget ved Vingersjøen har en mengde sikkerhetsforordninger for å forhindre at det som ikke skal skje skjer.

For eksempel er det utvendig laget en gassfangstgrop dersom det skulle oppstå en lekkasje under påfylling av kjemikalier til anlegget. Under forbrenningen blir det nemlig tilført kjemikalier for å redusere utslippene i røykgassen..

Bemanning

Fire personer skal bemanne varmesentralen. Foruten drivsleder Heimnes skal driftsoperatørene Erik Helgesen, Tom Roger Bråten og Roger Engelstad holde liv i flammene og sørge for at det er varmt hos selskapets kunder. Anlegget går automatisk, og kan om nødvendig styres hjemmefra. Uansett er det behov for å ha folk som kan holde alt i orden. Man slipper ikke unna vedlikeholdsarbeid på et slikt anlegg.

Kommentarer til denne saken