Hårete griser slår an

NY RASE: Jon Inge Skyrudsmoen ville ha dyr da han og familien kjøpte småbruk. Valget falt på den ullete Mangalitsagrisen.

NY RASE: Jon Inge Skyrudsmoen ville ha dyr da han og familien kjøpte småbruk. Valget falt på den ullete Mangalitsagrisen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

GRUE: Lokal, kortreist og veldig populær. Den hårete grisen fra Tjura slår an i restaurantbransjen.

DEL

– Grisen vår fungerer veldig godt mot restaurantene. Både Skaslien og Ekebergrestauranten er gode kunder av oss, og vi arbeider med å komme inn på flere steder, sier Jon Inge Skyrudsmoen på Tjura. Da familien kjøpte seg småbruk, ønsket de dyr på gården. Nå går 40 Mangalitsasvin og 60 «vanlige» griser ute på frimark. Den hårete Mangalitsagrisen er forbehold restauranter, mens den andre grisen blir julegris til lokale kunder.

Godt kjøtt

Skaslien Gjestgiveri prøvde Mangalitsagrisen for et par år siden, og fullroser maten.

– En spennende rase, med et godt og marmorert kjøtt som blir så saftig og fint. Svinenakken fra denne grisen er veldig god, og kundene våre etterspør dette kjøttet, sier Ottar Skaslien, som legger sin ære i å handle så mye lokal mat som mulig.

– Jon Inge tok kontakt med oss, og vi sa ja til å prøve ut dette kjøttet. Og har ikke angret. Men han bygger opp en stamme, så det hender seg vi ikke har kjøtt på lager. Men når han skal slakte, så tar han kontakt og sier ifra, sier Skaslien.

– Restaurantene som tar inne denne grisen, bruker 99 prosent av den. Tror det bare er tennene Skaslien ikke får brukt, ler Skyrudsmoen, som håper griseproduksjon på Tjura kan bli levebrød etter hvert. Fortsatt må han spe på som tømmermåler.

SELSKAPSSYKE: Jon Inge Skyrudsmoen klapper i hendene, og dermed kommer grisene løpende.

SELSKAPSSYKE: Jon Inge Skyrudsmoen klapper i hendene, og dermed kommer grisene løpende. Foto:

Lokalt som gjelder

– Det har skjedd en veldig stor forandring. Nå er det lokalmat som gjelder. Kokk Ivan Sandberg kommer hit og kan plukke ut de dyrene han vil ha. De gir tips og råd til hvordan kjøttet blir best mulig, og det er god læring, sier Skyrudsmoen, og synes det er moro at grisene hans på Tjura blir lagt merke til.

Han slakter cirka 15 Mangalitsagris i året, for han er fortsatt i oppbyggingsfasen. På beitet går det drektige purker, ungdyr og små grisunger som bare er noen uker gamle. Kjælne og selskapssjuke gnur de seg inntil bonden. Han klapper i hendene, og dermed kommer hele flokken løpende.

– Det er rolige og fine dyr. Jeg har selv kjørt dyrene til slakteriet for å unngå stress på dem, og da ligger de og sover i hestehengeren når vi kommer fram, sier Skyrudsmoen.

FRAMTIDA: Denne sky, lille grisen er fire uker og er framtida på småbruket på Tjura.

FRAMTIDA: Denne sky, lille grisen er fire uker og er framtida på småbruket på Tjura. Foto:

Vil være best

– Det er fortsatt et stort marked der ute. Vi er veldig få som driver med denne rasen. Men de som handler av oss, kommer tilbake og vil ha mer kjøtt, sier Skyrudsmoen, som også var med på Matgata under st. hansfeiringa på Kirkenær. Pølsene gikk unna, og Skyrudsmoen får låne kjøkkenet til Skaslien for å lage disse.

– Vi skal satse mer på dette, og har fått god hjelp. Vi lever av å levere gode produkter, og kjøttet herfra skal være best, sier Jon Inge Skyrudsmoen.

Artikkeltags