Dette sier KSL-sjef i Matmerk, nesbuen Tom Roterud, om storfeholdet i Grue som endte med at Mattilsynet fattet vedtak om tvangsavvikling og aktivitetsnekt, men samtidig godkjente å sende flere titalls umerkede og følgelig usporbare storfe til slakt hos Nortura.

Skulle aldri skjedd

Roterud har ansvaret for drift og utvikling av KSL-systemet i Matmerk og all revisjonsvirksomhet innenfor KSL og Nyt Norge.

KSL står for kvalitetssystem i landbruket og har som målsetting å sikre kvalitet og trygghet for bonde, industri og forbruker. I dette arbeidet er mattrygghet et svært sentralt tema. Slik sett er Grue-saken blitt et nasjonalt anliggende.

– Det som skjedde må være unntaket som aldri gjentar seg, og aller helst aldri skulle skjedd. Dette er ingen god sak for næringen her til lands, og vi må ikke oppleve flere slike tilfeller. Samtidig er det viktig å rydde godt på bakgrunn av erfaringene fra denne saken, poengterer KSL-sjefen og kaller det som skjedde for tragisk.

Store feil og mangler

Ifølge Mattilsynet var 61 av storfebesetningen på om lag 200 dyr ikke registrert i husdyrregisteret.

Dyrebonden førte ikke dyreholdjournal, framla ikke helsekort, sørget ikke for oppdatering i husdyrregisteret og merket ikke besetningen slik det skal gjøres.

20 kalver og 13 voksne dyr manglet lovpålagte øremerker, 36 dyr hadde bare ett øremerke, 23 dyr hadde øremerker som dyreeier tidligere hadde bedt om å få slettet, 12 dyr hadde merker tilhørende dyr som var solgt, ei kvige hadde merke tilhørende en annen produsent, fire dyr hadde merker som tilhørte dyr som allerede var slaktet eller solgt, fem dyr hadde merker som ikke var bestilt, og et par dyr hadde merker tilhørende sau. Likevel ble dyrene godkjent til slakt.

På en inspeksjon fant Mattilsynet blant annet en død kalv liggende ute blant de levende dyrene, og som var spist på. Denne kalven hadde individnummer 1053, og som tilhørte et dyr som var registrert slaktet hos Nortura et drøyt halvår tidligere.

Burde ikke godkjent

Alt dette strider mot regelverket som skal sikre sporbarhet og mattrygghet.

– Ut fra disse forholdene burde det vært satt en stopper for å levere disse dyrene til slakt. Det som skjedde slår beina under et velfundert system.Nå ble slaktene nøye kontrollert, men skulle noe lignende skje igjen, vil nok en slik praksis ikke bli gjentatt, hevder Roterud.

Matmerks rolle er å ha kvalitetsrutiner som næringen må forholde seg til, og viser også til 1800 sider med lover og forskrifter som gjelder. Dette inkluderer smittekontroll og medisinbruk.

Matmerk foretar om lag 6000 revisjonsbesøk i året her til lands, ble selv oppmerksom på store mangler ved dette dyreholdet for tre-fire år siden og varslet Mattilsynet.

– Vi konkluderte med at dette dyreholdet ikke var bra, men det er Mattilsynet som forvalter lovverket. Noe av det mest uheldige er at det gikk så lang tid før det ble ryddet opp. Dette dyreholdet skulle og kunne vært stoppet i flere ledd. Noe av den viktigste lærdommen må være at det må reageres raskere. Mye kunne vært gjort annerledes, mener Matmerks kvalitetssjef.