Egil Toreng er død

SAMFUNNSBYGGER: Kongsvinger som regionsenter hadde trolig sett ganske annerledes ut i dag uten Egil Torengs innsats gjennom flere tiår. Foto: Jens Haugen

SAMFUNNSBYGGER: Kongsvinger som regionsenter hadde trolig sett ganske annerledes ut i dag uten Egil Torengs innsats gjennom flere tiår. Foto: Jens Haugen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

KONGSVINGER: En legendarisk redaktør og samfunnsbygger er død, 92 år gammel.

DEL

NEKROLOGEgil Toreng tilbrakte 45 yrkesaktive år i Glåmdalen, 18 av dem som ansvarlig redaktør.

Skomakersønnen fra Flisa ble den siste høvdingen på redaktørkrakken i Glåmdalen, og er den sist gjenlevende av trioen som regisserte Kongsvingers rivende utviklingsperiode på 1960- og 70-tallet.

Vekstsenterets far

Legendestatusen skyldes hans mangårige rolle som kombinert samfunnsaktør og redaktør; en umulighet med dagens medieverden og politiske struktur. Men også noen standpunkter han inntok som redaktør – som da han som fersk ansvarlig redaktør i 1968 åpnet spaltene for leserinnlegg fra Høyre-folk og andre politiske motstandere, attpåtil med kritikk av Arbeiderpartiet, og ble skjelt ut av sine egne.

Avisa ble brukt for alt den var verd i arbeidet med å utvikle byen og distriktet, og til å applaudere stort sett alt som kom fra Youngstorget. Hans redaktørkontor var dessuten arena for å utvikle framtidsvisjoner og legge nye planer. Uten Toreng ville det trolig aldri blitt noe vekstsenter i Kongsvinger.

NR, NTB og PFU

Å være redaktør i ei Ap-avis i Hedmark på den tida Arbeiderpartiet styrte både landet, fylket og kommunene innebar langt mer enn å ivareta ytringsfriheten og en engasjert og dugnadsinspirert redaksjonsstab.

Skjønt det siste ble det kanskje ikke så mye tid til for en kar som vekselvis og til dels samtidig satt i bystyret, ledet fylkespartiets komité som utredet distriktsutbyggingen i Hedmark og som blant annet resulterte i vekstsenteret Kongsvinger, var medlem av fylkespartiets styre, ledet Norsk Redaktørforening og Oplandenes redaktørforening, var formann i styret i Norsk Telegrambyrå (NTB), leder for Pressens Faglige Utvalg (PFU), satt i styret i Norsk Arbeiderpresse, var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre, sekretær i KOBBL, og sentral både i Arbeiderpressens Samvirke og i arbeidet med å slå sammen kraftselskaper i Hedmark – for å nevne noe av det viktigste.

10 bøker har han også forfattet, alle av historisk interesse. For det har handlet om å skrive historien til krigsinvalidehjemmet på Bæreia og Kongsvinger Idrettslag, KOBBL og Kongsvinger Arbeiderparti, Kongsvinger sjukehus og kooperasjonen i Solør, Solørbanen og Hedmark Energi. Pluss «Fra fattigkasse til folketrygd», om Hedmark trygdekasse og trygdesystemets utvikling her i landet. Den siste boka han skrev handlet om A-pressen som arbeidsgiver.

Ansatt av Rolf Jacobsen

Toreng begynte som petitskribent i avisa i 1943, rekruttert av krigstidas redaktør Rolf Jacobsen.

45 år senere avsluttet Toreng sin aviskarriere som han begynte, i 1988. For etter å ha vært redaksjonssekretær, nyhetsredaktør og senere ansvarlig redaktør i 18 år, valgte han frivillig å bruke de to siste åra fram til pensjonsalderen som menig og allsidig lokaljournalist.

Da Toreng takket for seg som redaktør, hadde Glåmdalen rekordopplag og Kongsvinger rekordhøyt innbyggertall. To forhold som hang uomtvistelig sammen – og delvis sammen med Toreng.

Strand, Toreng og Olsen

For han tilhørte den sterke trioen som dro i gang og regisserte den eventyrlige utviklingen som gjorde at Kongsvinger vokste og ble bygd ut i alle retninger, og som trakk næringsliv og flere tusen arbeidsplasser til byen. Mange og billige boliger, opptil 300 i året, skjøt opp og utgjorde kjernen i flere nye bydeler. Alt dette medførte at folketallet økte fra storkommunens vel 11.000 til rundt 18.000 på få år.

SIVA og industrifeltet på Nedre Langeland kom på plass. Til og med fem svenske bedrifter etablerte seg i byen, i troen på at Norge skulle bli medlem av EF i 1972, et medlemskap Toreng støttet på lederplass. Statlige bedrifter som Statistisk sentralbyrå fant veien til Kongsvinger, og er fortsatt en hjørnesteinsbedrift i byen.

Toreng selv framholdt ordfører Norvald Strand som grunnleggeren og sjelen i dette arbeidet, men de to var i høyeste grad avhengige av hverandre og mange støttespillere. Spesielt av RM Olsen, styreformann både her og der, blant annet i Glåmdalen, og som fra sin arbeidsplass i Tollvesenet brukte mye av tida si til å utvikle KOBBL.

Artikkeltags