Nå skal fuglene i hagen telles

KJENT GJEST: Kjøttmeis er den mest vanlige fuglen i norske hager.

KJENT GJEST: Kjøttmeis er den mest vanlige fuglen i norske hager. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

OSLO: Til helga skal det igjen telles fugler i norske hager. Kanskje dukker det i år opp en mongolturteldue på brettet ditt – eller en hvithodespurv fra Sibir.

DEL

– Selv om det er de 20-25 vanligste artene som er mest interessante i hagefugltellingen i en faglig sammenheng, er det alltid spennende å se i motsatt ende av artslisten. Det er alltid noen sjeldenheter som dukker opp i norske vinterhager, sier organisasjonskonsulent Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Utover høsten og vinteren har sterke østlige vinder ført til at uvanlig mange sibirske hekkefugler har kommet til Norge. Blant annet en fugl med det flotte navnet mongolturteldue, i tillegg til en svartstrupetrost og den sjeldne hvithodespurven, som normalt skal trekke motsatt vei mot Asia.

– I år er har det også langt større sjanse enn vanlig til å få besøk av den nydelige stjertmeisa, forteller Ree.

Kjøttmeis på topp

Det er i år tiende år det telles fugler i norske hager, og i alle årene har tre på topp vært de samme – kjøttmeis, blåmeis og skjære – i nevnte rekkefølge. Og kjøttmeisen kommer til å trone på toppen i år også, sier fugleekspert Ree.

– Bak disse er det mer variasjon. Her spiller de værmessige forhold inn, om vi har gode frøsettinger i skogene våre, om det har vært mye bær å finne utover høsten og vinteren og om vi får innvandring av mengder av fugler fra våre naboland i øst.

Fakta om hagefugltelling

Helga 28.-29. januar blir Hagefugltellingen 2017 gjennomført i hele Norden. I Norge er Norsk Ornitologisk Forening (NOF) ansvarlig for tellingen.

Her er de ti fuglene som ble observert hyppigst under tellingen i fjor.

1. Kjøttmeis.

2. Blåmeis.

3. Skjære.

4. Svarttrost.

5. Dompap.

6. Grønnfink.

7. Spettmeis.

8. Gråspurv.

9. Rødstrupe.

10. Pilfink.

(©NTB)

NOAF regner med at rundt 7.000 vil delta i årets hagetelling. Antall registrerte fugler forventes å bli minst 350.000 fordelt på et stort antall arter.

Fylkesvis er det store forskjeller. I fjor var for eksempel svarttrost og rødstrupe til stede på henholdsvis 90 prosent og 75 prosent av alle fôringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 11 og 2 prosent.

Klimaendringer

– Under tellingen i fjor fikk vi som forventet en sterk tilbakegang i antall fugler etter en mislykket hekkesesong sommeren før. Spesielt blant meiseartene var nedgangen stor.

– Nå har vi forhåpninger om en sterkt framgang fordi siste hekkesesong i 2016 var meget god med varmere vær og masse larver og insekter tilgjengelig for å mate fugleungene, sier Ree.

VAKKER: Stjertmeis er en vakker fugl, med rundt snøhvitt hode og en særdeles lang stjert. I høst og vinter har det vært stor innvandring av arten fra østlige strøk.

VAKKER: Stjertmeis er en vakker fugl, med rundt snøhvitt hode og en særdeles lang stjert. I høst og vinter har det vært stor innvandring av arten fra østlige strøk. Foto:

Klimaendringer med midlere og mer snøfattige vintere slår også inn.

– Blant enkelte fuglearter ser vi tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring, sier Morten Ree.

For noen tiår siden hadde stillits og kjernebiter sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter der størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men som nå stadig flere prøver å overvintre.

Hagetellingen foregår i hele Norden i den siste helga i januar. For at så mange som mulig, også skoler og barnehager, skal få være med, er det også mulig å telle i uka før og etter helga. Fugletellingen foregår ved at deltakerne legger inn hvilke fugler de ser på Fuglevennenshjemmeside.

Artikkeltags