– Jeg har en forhistorie, både jobbmessig og privat, som knytter meg veldig tett til både Ukraina og Russland, sier Johnsen til Nettavisen.

Frp-representanten, som er inne i sin tredje stortingsperiode, har en ukrainsk ekskone, samt venner og bekjente i Ukraina.

Det startet med et vennskap til en gjeng østeuropeiske skøyteløpere, inkludert hans framtidige kone, da han var frivillig under en verdenscuphelg på Hamar i 1993.

– Jeg tok med meg hele det ukrainske skøytelandslaget hjem til muttern og fattern. De bodde hjemme hos oss og trente i Vikingskipet en ukes tid etter konkurransen. Det var én kvinne i delegasjonen, og hun ble jeg sammen med og gift med, forteller han.

Deretter jobbet han med eksport for Norsk Skog i flere år fra 1995. Her var fremvoksende markeder, blant annet i Øst-Europa, hans felt. Johnsen snakker russisk og har bodd i Moskva.

Spol fram til i dag, 29 år etter verdenscupen i Vikingskipet, og nå har Johnsen innlosjert ukrainske flyktninger hos både seg selv, datteren og ekskona. Johnsens datter har tre ukrainere hjemme hos seg, mens en mor og en datter bor i en leilighet Johnsen eier, forteller han. Noen av dem er fra en familie han har kjent til fra før av.

– Det føles som en dråpe i havet, men for de få det hjelper så er det jo avgjørende. Hvis mange hjelper så blir det mange dråper. Da blir det et hav av bistand til slutt, sier Johnsen.

Fra før av har NRK fortalt om Frp-representant Bård Hoksrud, som huser en ukrainsk familie i egen sokkelleilighet.

Brukes som lobbyist

– Jeg bidrar med litt penger hit og dit, men jeg har også vært med Morten Kroslid til Gardermoen og prøver å hjelpe til å få bosatt og registrert de jeg kan hjelpe, fortsetter Johnsen.

Johnsen forteller at han for å oppdatere og orientere seg har hatt mye kontakt med Morten Kroslid, som han først traff under sin tid i Norsk Skog, da Kroslid var en gründer som jobbet inn mot noen av de samme markedene.

Kroslid har vært omtalt i norsk media flere ganger for å ha organisert privat transport av flyktninger fra Ukraina til Norge med 45 bussturer så langt. Kroslid forteller at han har brukt Johnsen og hans kontakter til å påvirke Stortingets arbeid, «pushe på» den russiske ambassaden, samt bidra til å øke norsk bistand til Ukraina.

– Han er en av de få politikerne på Stortinget som virkelig har engasjert seg i flyktningarbeidet, sier Kroslid om Johnsen.

Noen av flyktningene som Johnsen har skaffet husly, satt på en av bussene til Kroslid. I tillegg til det politiske, har han også hatt med seg Frp-toppen fra Hedmark til et flyktninghotell ved Gardermoen.

– Han ble også med meg til Gardermoen for å lytte til flyktningene og å sette seg inn det de har gått gjennom. Noen har blitt beskutt på veien og flere har sittet i bomberom i opptil 2-3 uker, forteller Kroslid.

– I tråd med Frps politikk

På spørsmål om Frps strenge linje på innvandring og bistand, svarer Johnsen at det å ta imot en større mengde ukrainske flyktninger er i Frp-politikk i praksis.

– For Frp sin del er dette akkurat i tråd med det vi alltid har sagt. Nå er det krig i nærområdene - i Europa. Det som skjer er helt tragisk og uvirkelig, og da er det viktig å stille opp og ikke bare sitte stille og se på TV.

Johnsen er nå opptatt å få flyktninger registrert og integrert raskt. Han har blant annet hjulpet til på Råde mottakssenter i Østfold, forteller han. Frp-toppen reagerer på hvor lang tid det tar for enkelte å bli registrert som flyktninger.

– Råde har vært en stor propp. Det verste eksemplet jeg har hørt er at det har opp til tatt tre dager å bli registrert. Og det er for de som har hatt time på forhånd. Da jeg ringte og sjekket med mottaket på Råde fredag for en uke siden, så var første ledige time i mai. Fire uker å vente. Så Råde er og har vært en propp.

– Men nå løsner det heldigvis, forteller Johnsen.

– Etter påske skal politiet i Innlandet, der jeg holder til, begynne å registrere på Kongsvinger, Hamar og Lillehammer. Det burde regjeringen gjort for lenge siden. Denne flyktningestrømmen var varslet. USA sa tidlig at det kom en invasjon, så vi burde vært bedre forberedt. Det er først nå vi begynner å få en bedre kapasitet på registrering. Det er for dårlig.

Johnsen skryter til slutt av Ringsaker kommune, som lot en fjerdeklassing som bor hos hans datter gå rett inn på skolen før han var registrert som flyktning. Det bør være normen, mener han.

– Vi må få flyktningene rett ut, så de slipper å sitte på mottak eller på Gardermoen og vente. Noen kommuner er litt mer firkantete og byråkratiske, men jeg opplever at de fleste er på tilbudssiden.