Her blir Henrik (13) historisk

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Han er trolig den yngste som har stått på vannski non-stop over Skagerak.

DEL

[Tvedestrandposten] Hver eneste sommer reiser Henrik Wahlstrøm sammen med storesøsteren og foreldrene til hytta i Tvedestrand i Aust-Agder. Da er noe av det gøyeste han vet å stå på vannski.

Ventetiden over

Så da  han i fjor sommer hørte om en mann som hadde stått på vannski over Skagerak, tok det ikke lang tid før en idé begynte å kverne i hodet hans.

– Jeg tenkte at det kunne jeg også gjøre. Og jo mer jeg tenkte på det, desto sikrere følte jeg meg på at jeg ville klare det, sier han.

Selv om foreldrene stilte seg litt skeptiske, var de i høyeste grad villige til å la ham forsøke. Og da dagen kom, satte faren Einar seg bak roret i familiens båt mens moren Anne plasserte seg i akterenden med blikket vendt bakover. 13-årigen lå i vannskorpa med vannskiene påspent og et godt grep rundt trapesen. På ryggen hadde han en sekk fylt med drikke.

Smerter i beina

– Sjøen var blikk stille i begynnelsen, men da vi kom oss litt ut, ble det litt sjø, erindrer han.

Heldigvis roet sjøen seg igjen. Omtrent samtidig begynte smertene i beina å komme.

– De kom og gikk hele tiden og ble bare verre og verre, sier 13-åringen.

Da de var kommet rundt halvveis, innså foreldrene at forsøket var i ferd med å lykkes. Men da konturene av den danske kysten dukket opp, sammen med de første sjøfuglene, visste Henrik at han ville klare det.

– Jeg begynte å bli ordentlig sliten og hadde vondt over alt, men det å vite at vi var så nærme, ga meg ekstra krefter, sier han.

Fingerspråk

Underveis kommuniserte han med moren ved hjelp av fingerspråk. Dersom han pekte på armleddet, betydde det at han ville vite hvor lang tid som var gått. Og dersom han  pekte på håndleddet og framover, betydde det at han ville vite hvor lang tid som gjensto.

Dermed visste han hele tiden omtrent hvor langt de var kommet og hvor lenge som gjensto.

– Jeg trodde vel egentlig ikke at jeg ville klare det helt uten stopp, medgir han.

Men det gjorde han altså. Tre timer og tjue minutter etter at de tok av fra Tvedestrandsfjorden, og etter at faren har tatt en liten seiersrunde utenfor havna i Hirtshals, kunne han senke seg ned i sjøen.

Henrik verker i hele kroppen, men gleden av å ha gjennomført Skagerak non-stop på vannski, overskygger alt.

– Det var en ubeskrivelig deilig følelse, sier han. (ANB)

Artikkeltags