Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som barn pleide foreldrene mine å ta meg med til Iran, hvor noen av mine familiemedlemmer oppholder seg. De hadde flyktet fra Irak, nabolandet.
Stort sett var jeg bare glad for å klemme onkler og tanter i Iran. Men en sommer forsto jeg gapet mellom det liberale Vesten og det religiøse Iran.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
«Ta på deg en bukse»
Jeg var 12 år og sto på markedsplassen i hovedstaden i Iran, Tehran. Med conversesko ruslet jeg ned en gate, i det en persisk mann fester blikket til meg. Vi får øyekontakt:
«Dine foreldre må brenne i bålet! Har du ikke respekt for samfunnet?», skriker mannen. Når han så begynner å peke på leggene mine, fortsetter han å skrike: «Ta på deg en bukse»
Forbigående stopper opp og viser avsky for shortsen jeg har på meg. Jeg blir matt, og flau over oppmerksomheten.
Fra den dagen har jeg alltid tatt på meg bukser i Iran, og latt være å vise de hårete leggene mine.
Det skulle bli mitt første møte med et religiøst samfunnet hvor regimet legger agendaen for hva som er lov, og hva som ikke er lov. Hvor religionen blir brukt som verktøy for å opprettholde ordenen i samfunnet.
Og denne «ordenen» er egentlig kun til gode for mennene og regimet, ikke for kvinner som tar selvstendige valg – og som velger å ikke bruke hijab.
Modige kvinner og menn tar til gatene
Moralpolitiet i Iran skal ha utøvd vold mot Mahsa, etter at de oppdaget at den unge jenten viste håret sitt. Volden førte til at 22 åringen ble lagt i koma, forså å ha dødd av skadene. Drapet på Mahsa Amini har skapt reaksjoner verden rundt. Innad i Iran har det også skapt reaksjoner, men de aller fleste er stille.
For vi må ikke glemme at Iran har en befolkning på 83 millioner, så at noen titalls tusen gjør oppgjør, er egentlig ganske få prosent. Det er forståelig, med tanke regimet i Iran kan bruke voldelige midler for å tie deg.
Les også: Et tabu er falt
Myndighetene har derimot sagt at Mahsa døde av et hjerteinfarkt. Men aktivister mener hun ha blitt slått, og et bilde av henne på sykehuset, som sirkulerte mye på sosiale medier, viser blødning fra øret og med blåmerker rundt øynene – et tegn på at hun fikk hodeskader.
Gateprotester brøt ut i Kurdistan-provinsen, hvor hun ble gravlagt lørdag. I løpet av de siste dagene har minst femti mennesker blitt drept.
Mandag demonstrerte universitetsstudenter i Teheran i sentrum. Associated Press rapporterte at de sang «Død til diktatoren» og fordømte politiet og regimet.
Dette er mennesker som har fått nok av det moralske monopolet som regimet har. De har fått nok av det moralske jernburet som får kvinner til å være nikkedukker for mennene.
Demonstrantene i Iran fortjener all vår oppmerksomhet, de fortjener å vite at Vesten støtter dem. Modige kvinner og menn har tatt til gatene i håp om et mer rettferdig samfunn; et samfunn hvor kvinner blir verdsatt som enkeltindivider og ikke som slaver for det Iranske moralpolitiet.