Kongsvinger har stått for store fotballbragder før. Andreplassen i Tippeligaen i 1992. Innsatsen i europacupen sesongen etter, toppet den 20. oktober da laget ønsket Antonio Conte, Roberto Baggio og resten av en stolt Juventus-årgang velkommen på Ullevaal stadion – og var frekke (flinke) nok til å ta med seg ett poeng etter at Geir Frigård utlignet til 1-1 i det 90. spilleminutt. Eller da de etter en fantastisk semifinale borte mot Strømsgodset kom til cupfinalen for aller første gang i 2016. Opptakten var vidunderlig, opplevelsen likeså, selv om storfavoritt Rosenborg oppskriftsmessig vant kampen. Sluttresultatet ble 4-0 til trønderne.

Nå kan noe virkelig stort være på gang igjen. Skulle KIL Toppfotball klare å rykke opp til eliteserien sesongen etter at de rykket opp fra PostNord-ligaen, er det en prestasjon som etter vår mening er helt der oppe med de nevnte bragder. For hvem hadde trodd at vi skulle snakke om opprykk i november, da Eirik Mælands menn i juni sto med skarve åtte poeng etter de 10 første kampene. Det ble murret på tribunene. Noen krevde trenerens hode på et fat. Men KIL-sjef Espen Nystuen holdt hode kaldt. Heldigvis.

Snuoperasjonen har vært en for historiebøkene. Nå er det all grunn til å beklage at Mæland har bestemt seg for å slutte.

Søndag venter Start borte. Skulle formlaget fra Kongsvinger vinne også i Kristiansand, står «bare» eliteserielaget som havner tredje sist i eliteserien mellom KIL og en plass i eliteserien. Det er allerede klart at det blir enten Sandefjord eller Kristiansund.

Det blir tøft å gå hele veien, ingen tvil om det. Men det er ikke umulig. Og det ville selvsagt vært helt fantastisk for klubben, byen og distriktet. Å kunne ta imot lag som Bodø/Glimt, Molde, Brann og Rosenborg på Gjemselund, er noe helt annet enn å ønske Raufoss, Ranheim og Åsane velkommen.

Et opprykk vil være en enorm bonus. Ingen forventet det i år. Nå er det så nært at vi våger å håpe, ja nesten tro på det.

Det er ulidelig spennende å være KIL-supporter for tida. Måtte det holde helt inn.