Gå til sidens hovedinnhold

Tok sjansen på bio – og lyktes

Artikkelen er over 6 år gammel

GRUE: På 51 energisentraler i Norge og Sverige står det «Solør Bioenergi». Det gjør Erik Lynne stolt.

Erik Lynne våger å tenke stort. Han er villig til å ta risiko. Lar det gjerne bli noen søvnløse netter når det ikke går på skinner rett fram.

Det viktigste av alt: Lynne synes han har med seg de dyktigste folkene. Både som medeiere og arbeidsfolk. Lynne trodde ikke bioenergi-eventyret skulle bli så stort, og i dag omsettes det for 1,3 milliarder.

Betalt tre ganger

– Jeg er stolt over at det står Solør Bioenergi på 51 sentraler i Norge og Sverige, sier Lynne, og regner med at det blir enda flere. Det kjøpes stadig opp sentraler.

Solør Bioenergi ble etablert i 2003, men har en forhistorie i de fire store sagbrukene og Solør Treimpregnering. Det ble etter hvert en sponplatefabrikk i Grue, og det ble stående igjen et fjernvarmeanlegg og store industrilokaler. Shell etablerte en brikettfabrikk og investerte 70 millioner på Kirkenær. I 2003 gikk Erik Lynne inn i forhandlinger og overtok anlegget.

– Jeg så muligheten til å gjøre noe mer ut av dette, og ønsket en lønnsom og betydelig bioenergi på Kirkenær. Solør Gjenvinning tar imot gammelt, trykkimpregnert trevirke. Dette er spesialavfall som skal forbrennes i spesielle ovner, sier Lynne, og forteller at dampen som siver ut av pipen er 100 prosent vanndamp. Resten er igjen i filtrene. Overflatevannet samles også opp.

– Vi har investert 150 millioner i kraft/varmeproduksjon, og dette anlegget er det første i sitt slag i Norge, sier Lynne. Han ser lønnsomheten i at han får betalt for det impregnerte tre ganger. Først selges det fra fabrikken, så får han betalt for å ta det imot som spesialavfall og så selger han varmen/kraften.

Blir lønnsomme

– Vi bruker kompetansen vår på andre anlegg som ikke har fått det til så bra. De anleggene vi har overtatt, har vi fått lønnsomme ganske raskt. Vi har langsiktige kontrakter med levering av varme og kraft. Vi har vært offensive i Sverige, og vi har kjøpt opp i stedet for å bli kjøpt, sier Lynne, som i dag er medaksjonær og sitter i styret. Selskapet har nå egen konsernsjef.

– Det handler om å gripe de sjansene som dukker opp. Se framover og ikke være fornøyd. Vi skal for eksempel tredoble dagens virksomhet på sju-åtte år, sier en offensiv Lynne, som er født og oppvokst i Grue. Familien kom dit på 50-60-tallet, og faren var med og startet Solør Treimpregnering, i dag Solør AgroTre. Etter noen tunge år, ble det i fjor overskudd igjen og styrking av driftsresultatet med fire millioner.

– Min far Bent, Brede Bredesen Opset og Hans Wiger hadde evnen til å tenke stort og se utover distriktet. De tok risiko, og fikk det til. Reiste dit markedet var, sier Lynne, som selv har gjort det samme i flere u-land. Hvor han i dag har overtatt fabrikker og lager lysstolper. Av furu han kjøper i Solør sender han 20-30.000 stolper til Bangladesh. Der har han kjøpt en impregneringsfabrikk, og han ser bare positive ting etter 21 år i Bangladesh.

– Bankene hadde også tro på oss, sier Lynne.
 

Kommentarer til denne saken