Økonom: Ikke sett skattepengene i banken

FLOMMER OVER: I juni får mange norske arbeidstakere både skattepenger og feriepenger inn på konto. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

FLOMMER OVER: I juni får mange norske arbeidstakere både skattepenger og feriepenger inn på konto. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Får du penger igjen på skatten? Ekspertene er uenige i hva du helst bør gjøre.

DEL

Over sju av ti oppgir at de kommer til å få penger tilbake på skatten. De aller fleste kunne brukt pengene smartere, mener forbrukerøkonom i BN-Bank, Endre Jo Reite. Sparebank1s forbrukerøkonom, Magne Gundersen, mener på sin side at folk stort sett er fornuftige.

Mange oppgir at de selv har økt skattetrekket, enten for å unngå baksmell, eller som en ekstra form for sparing, viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse. Om dette trikset er bra eller dårlig er økonomene særdeles uenige i.

– Med 0,59 prosent rente så er det ikke akkurat lønnsom sparing. Har du dyr gjeld du betaler på gjennom året, beregn heller skattetrekket så du går i null, sier Reite.

Gundersen på sin side er helt uenig. Han mener en baksmell på skatten er såpass sur at de få rentekronene du kan gå glipp av ikke spiller noen rolle.

– Ta gjerne i litt når du beregner skattetrekket, slik at du sikrer deg mot å betale for lite. Jeg mener det er en smart sparing, sier han.

– Kvitt deg med gammel moro

Når det gjelder nedbetaling av gjeld er de to økonomene skjønt enige om at skattepengene er en unik mulighet til å komme à jour med ubetalte krav.

– Ta en sommeropprydning på konto. Kvitt deg med gammel moro, slik at du slipper å starte ferien med en negativ saldo på kredittkortet, sier Gundersen.

Også Reite anbefaler nedbetaling av dyr gjeld på det varmeste.

– Nedbetaling av dyr gjeld er det lureste, men vi ser at punktet dessverre ikke er like populært i år som tidligere, sier Reite. Vi vet at det ikke er fordi folk har færre regninger eller krav de de burde betalt, fordi andelen med inkassokrav og smågjeld er rekordhøy, fortsetter han.

Ikke så snusfornuftige

Vridningen bort fra nedbetaling av gjeld kan man også se på de økte utgiftene til lek og moro.

– Det er en høyere prioritering av ferie og forbruk. Tidligere så vi at skattepengene gikk til sparing, og feriepengene til ferie. Stadig flere sier de skal bruke mer av skattepengene, og flere sparer i bank og nedprioriterer langsiktig sparing i aksjefond, sier Reite.

De unge er de som både sparer og kjøper mest, mens de eldste respondentene i liten grad skal kjøpe noe spesielt. Undersøkelsen viser også at det også er store forskjeller mellom kjønnene.

Bare tre prosent av kvinner sparer i aksjefond, mot ti prosent av menn. Flere menn oppgir også at det skal nedbetale gjeld. Kvinnene skal i større grad bruke pengene på ferie.

-Flere menn får større beløp tilbake på skatten, og da er det nok også flere som tenker på å bruke skattepengene til noe spesielt, og ikke bare til daglig forbruk, sier Reite.

– Husk at hvis du for eksempel ikke har fordelt rentefradrag og foreldrefradrag rett, så er det ikke nødvendigvis rettferdig at den som får utbetalingen beholder hele beløpet, skyter han inn.

Ulike sparealternativ

I 2015 var det aller vanligst å sette skattepengene i aksjefond, mens det i 2017 var nedbetaling av gjeld som var i fokus for de aller fleste. I 2019 settes mesteparten av skattepengene rett inn på bankkonto viser undersøkelsen.

– Når folk i gjennomsnitt får tilbake rundt 10 000 kroner på skatten blir det tullete å dele opp sparingen i fond eller bankkonto. Vi må være fornøyde med at folk faktisk sparer, sier Gundersen.

Endre Jo Reite mener det er de urolig finansmarkedene som er årsaken til at folk har blitt mer forsiktige i spareform.

– Tendensen er at man tenker mer buffersparing enn langsiktig sparing. Vi ser nok et stemningsskifte her, og uro på børsene hjelper ikke, sier Reite.

Foreløpige tall viser at 2,9 millioner nordmenn vil få penger tilbake på skatten, mens 800 tusen må belage seg på restskatt. Dersom du blir skyldig penger lønner det seg å betale i tide, før renter og purrekostnader påløper. Om du oppdager at du har gjort en feil er det enda ikke for sent å rette opp i.

– Skulle det være noe du ser du har glemt, så husk at du kan rette det enkelt på nett. Det er viktig å gjøre rettelser også hvis de innebærer høyere skatt, for konsekvensen av at Skatteetaten finner feilene kan være en betydelig straffeskatt, advarer Reite.

Artikkeltags