– Snakk med barna om kriser

 *** Local Caption *** Barn blir mest påvirket av kriser når de ser bilder av andre barn.

*** Local Caption *** Barn blir mest påvirket av kriser når de ser bilder av andre barn. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Det som gjør størst inntrykk er å se bilder av andre barn.

DEL

[Barnevakten.no]  Mediene viser desperate barn og voksne på flukt fra krig og forfølgelse.

– Snakk med barna og ikke la dem gå rundt og være redde unødvendig, sier Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Voksne er ofte ikke klar over hvor mye av nyhetene barna faktisk får med seg, sier Schultz. – Det som gjør størst inntrykk er å se bilder av andre barn. Barna blir nemlig mer oppmerksomme og opplever at hendelsene angår dem. De blir også påvirket av at voksne viser engasjement og interesse for nyhetssakene.

Samtidig er det viktig å huske at selv om barna får med seg nyhetssaker på egenhånd, så er det desto viktigere med støtte fra voksne:

– Disse nyhetene er laget for voksne og barna får med seg biter, men uten å forstå helheten. Med den begrensede forståelsen prøver barna å skape mening og uten voksenstøtte blir barnas forståelse ofte feil og skremmende.

Schultz framholder en god tommelfingerregel: Voksne må aktivt sjekke ut hva barna faktisk har fått med seg. Først da kan man gå inn og korrigere eventuelle feiloppfatninger og trygge barna:

– Vi voksne har to målsettinger. Det ene er å trygge barna dersom de er redde, fordi det er unødvendig at barn går og er redde for det som skjer i nyhetene. I tillegg kan vi benytte sjansen med å legge til rette for læring. Disse målene henger egentlig sammen. Her har foreldre og andre voksne i kontakt med barn et ansvar. Skole og barnehage må også ta oppgaven på alvor, understreker Schultz.

Det er alltid et godt prinsipp å skjerme barn mot skremmende nyheter, sier Schultz. Men dette er et prinsipp som er annerledes i dag enn før. Da kunne man skjerme barna ved å skru av Dagsrevyen. I dag er vi et mediesamfunn hvor barn har mobiler og surfer på nettaviser. De som ikke er på nett har også brødre og søstre som surfer og som forteller dem om det som skjer.

Men det er ikke et poeng i seg selv at små barn skal se på Dagsrevyen av den grunn. Skjerming i dag betyr derimot å gå aktivt ut og se hva barna har fått med seg. Og så skjermer vi barna best ved å tilby dem forklaringer.

– Det er to ting som skal styre voksne. Barna skal trygges og så skal de få mulighet til å lære av situasjonen. Foreldre kjenner egne barn best og vet derfor hvordan de kan tilrettelegge for dem. Skolen må tenke på samme måte med klassen.

Schultz forteller også at det er viktig å dreie fokuset i riktig retning når man snakker med barna. Han forklarer at bildene i media kan være utfordrende å ta innover seg. Barna kan bli utsatt for døde mennesker og folk i tragiske situasjoner. Omfanget og mengden av bildene kan også bli veldig stort. Derfor er det viktig å peke på det positive også:

– Vi er i Norge, det er mange som er opptatt av disse hendelsene og som mobiliserer for å hjelpe flyktningene. Mange ønsker å ta imot flyktningene eller hjelpe dem i flyktningleirer. Vi har også hjelpeorganisasjoner som UNICEF, Røde Kors og Flyktninghjelpen. Her er det et stort læringspotensial. Veien begynner med at man opplever grusomme bilder, men så handler det også om å bryte det ned og fokusere på det som faktisk skjer. Det er mange mennesker i Norge som har sett disse bildene og så bestemt seg for å hjelpe barn og voksne som flykter fra krig og grusomheter.

Den eneste måten man kan finne ut om barna blir skremt av medieinnslag er ved å spørre og være i dialog med dem, sier Schultz. Man må derfor snakke med dem om det de har sett og hørt fra nyhetene. Siden kan man forklare:

– Det kan være greit at foreldre tenker litt på forhånd om det de skal si og på den måten være forberedt. Men det viktigste er at de inngår i samtaler og er åpne for å snakke, slik at de kommer i posisjon til å finne ut om barna er redde eller ikke. Konsekvensen av ikke å ta samtalen med barna er at de kan gå og være redde uten grunn. I tillegg går de glipp av en mulighet for å lære om det som skjer i verden og hvordan man hjelper mennesker som er i nød, uttaler Jon-Håkon Schultz. (ANB)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken