– Vi får inn mange tips, og har gjennomført noen kontroller. I løpet av disse første dagene har jeg kontrollert to steder hvor det ble brent søppel.

Ved ett av stedene ble det utstedt en advarsel, og i det andre tilfellet har jeg ennå ikke kommet i kontakt med grunneier.

Men det ble brent landbruksplast, som er et problem i Åsnes. Gammel vane er vond å vende, og vi må ut med bedre informasjon, sier Marius Skymoen.

90 prosent av all landbruksplast gjenvinnes. Les mer om det nederst i saken.

Skymoen er ingeniør på byggesaker, klima og miljø i Åsnes kommune. I 40 prosent av sin arbeidstid skal han følge opp miljøtiltakene, utføre kontroller og gjennomføre prøvetaking der avfall er dumpet i naturen.

Satsene lagt på et forholdsvis høyt nivå fra førstegangs overtredelse – fra kr 10.000 til kr 15.000. Ved gjentakelse blir satsene doblet. Ved mer alvorlig brenning eller utslipp vil gebyrene starte på kr 20.000 og gå oppover til kr 80.000 ved tredje gangs overtredelse – og ved meget stort miljøutslipp.

Nå koster det flesk å brenne og dumpe søppel

Flere store saker

Han forteller at han også jobber med to større saker som dreier seg om forurensing og forsøpling på eiendommer.

– Vi har fått flere konkrete varsel og klager fra naboer som må følges opp, sier Skymoen.

En handlingsplan for energi og miljø er sendt ut til offentlig høring i kommunen før politikerne tar stilling til den.

– Dialog er det viktigste, slik at folk endrer handlingsmønster. Og det er tydelig at det er behov for en bedre dialog med landbruksnæringa. Det skal ikke være problemer med å levere plast til gjenvinning på Kildal, sier Skymoen.

Landbrukskortet åpner porten

Det bekreftes av Jon Arne Aaslie, som er driftsingeniør ved Solør renovasjon.

– Bøndene må komme til oss og gjøre en avtale.

Landbrukskontoret har sendt ut info til alle med detaljert informasjon om regler og priser. Men de må opprette et kundeforhold med SOR.

Så får de utlevert et landbrukskort som gir adgang til å levere plast ved vårt gjenvinningsanlegg, Kildal Miljøstasjon stasjon på Trangen. Det kan skje mandag til fredag i åpningstiden, forklarer Aaslie.

Dette gjelder plastfolie til rundballer og storsekk – også kalt pp-sekk. Annen landbruksplast er avgiftsbelagt. Blant annet nett som brukes til å «binde» graset i rundballen er avgiftsbelagte – i likhet med små gjødselsekker. Ingen ting av dette er det lov å brenne.

Må stoppe brenningen

– Ordningen er der, men det er fortsatt en utfordring. Nå må bøndene stoppe brenningen. Når kunden kjøper inn denne plasten, betaler de en avgift som sikrer finansiering av returordningen. Så må de også benytte den, sier Aaslie.

Også storsekkene kan leveres avgiftsfritt. Dersom bonden pakker sekker inn i en storsekk, er de klare for å bli levert på gjenvinninga.

Nina Meiningen i SOR ber om at kundene tar kontakt i forveien, slik at hun får innhentet opplysninger som skal til for å etablere kundeforholdet. Hun utsteder kortet som gir adgang til leveranse på Trangen.

Aaslie legger til at de kan leie ut containere til ordinære priser som står på gården, for korte eller lengre perioder.

– Men de må tømmes før vinteren setter inn. Vi hadde en ordning med å hente containere med landbruksfolie fra gårdene, men måtte trekke den tilbake i 2021. Når plasten har frosset i containeren, er det umulig å tømme.

SOR inngår også avtaler med næringslivet om å hente kildesortert avfall, i tillegg kildesortert avfall – som nett og gjødselsekker – hjemme på gården. Det er viktig at landbruket tar kontakt med SOR dersom de har spørsmål til ordningen.

90 prosent av landbruksplasten

Det er Grønt Punkt Norge som tar imot den kildesorterte plasten. Fra husholdninger så vel som næringslivet. Der forteller de at Norge ligger på plastreturtoppen i Europa.

Are Magnus Adolfsen i Grønt Punkt Norge. Han forteller at 90 prosent av all landbruksplast i Norge gjenvinnes og resirkuleres.

– Der er vi blant verdens beste. Til sammenligning er det bare mellom 30 og 50 prosent av husholdningsplasten som resirkuleres.

Innsamlingsrunden av landbruksplast er en kjempegod ordning. Utfordringen er at vi kan bli mer dekkende over absolutt hele landet. Men i Glåmdalsregionen har jeg ikke fått meldinger om annet enn at det fungerer godt. Ideelt skulle det vel vært et mottak ved hver gård, men det er ikke gjennomførbart, sier Adolfsen.

Bedrifter interkommunalt og privat som har avtaler med Grønt Punkt Norge leverer plasten vederlagsfritt til gjenvinning. Panten som er betalt av forbruker ved innkjøp, går til å finansiere returordningen.

– Systemet er bygget opp over 23–30 år, og er godt innarbeidet, sier Adolfsen.

Fakta om plastgjenvinning

All plastemballasje du kildesorterer og som går inn i Grønt Punkt Norge-systemet, blir sendt til finsortering.

Fra sorteringsanlegget sendes plasten videre til materialgjenvinning på plastfabrikker i Europa.

Tyskland er den største mottakeren av returplast.

Hvert år havner over 100.000 tonn plastemballasje i norske hjem.

Over halvparten av dette blir energiutnyttet på forbrenningsanlegg, fordi det ikke blir kildesortert.

Plasten som blir kildesortert, går inn i kretsløpet og vi kan gjenvinne det til ny plast.

Før plastemballasje kan bli til noe nytt, må den gjennom en lengre prosess og reise.

Mange lurer derfor på hvor plasten deres ender til slutt, og om de kan være sikre på at det de kildesorterer faktisk blir gjenvunnet.

Før plasten kan sendes ut av Norge, må det rapporteres til både norske og tyske miljømyndigheter.

Det er strenge krav til dokumentasjon av plastavfallet, hvor det kommer fra, grensepasseringer, hva det inneholder og hvor det skal.

Disse eksportdokumentene må godkjennes både av norske og tyske myndigheter før plasten kan passere grensen.

Ifølge PlasticsEurope sin rapport «PlasticTheFacts» er Norge best på materialgjenvinning av all slags plast og på sjetteplass når det kommer til plastemballasje.

Kilde: Grønt Punkt Norge

Bakgrunn

Betalingsregulativet innebefatter tre hovedtyper utslipp av klima- og miljøavfall:

1. Brenning av ulovlig avfall

2. Miljøutslipp eller dumping av forurensede masser

3. Brenning eller utslipp av klimagasser.

Med ulovlig avfall menes avfall som påvirker klima og miljøet.

Miljøgifter er avfall som gjør skade på miljøet i form av fysisk skade på dyr og mennesker, og avfall som frigjør klima- og miljøgasser.

Miljøgifter er blant annet tungmetaller (bly, kvikksølv, kadmium og krom), dioksiner, PCB, arsen (gammelt impregnert trevirke utgjør 70% av det totale utslippet i Norge).

Behandlet trevirke er også ulovlig å brenne. Det inneholder stoffer/gasser som påvirker klimaet og miljøet på en negativ måte.

I undergruppen avfall som gjør skade på miljøet i form av fysiske skader på dyr og mennesker, er det mest vanlige avfallet glass, porselen og metall.

Hvis slikt avfall brennes, blir de ofte knust/sprekkes og danner igjen skarpe fragmenter/biter.

Avfall som frigjør klima- og miljøgasser er blant annet behandlet trevirke siden det ofte inneholder stoffer/gasser som påvirker klimaet og miljøet på en negativ måte.

I tillegg kan det være plast og andre oljebaserte produkter, møbler, lim og mye mer.