Graven du ser på bildet var resultatet av hovedtrefningen på Sander for 75 år siden, 15. april 1940: En grav over åtte falne tyske soldater. En ringmur av stein og noen soldathjemler rundt et kors. På korset står åtte navn oppført, under teksten: Gefallen für Grossdeutschland (Falt for det stortyske rike).

Ved Sander mistet tyskerne i alt 11 mann, mens tre nordmenn mistet livet. Hovedtrefningen skjedde ved veikrysset i nærheten av den gamle Årstad-butikken like sør for Sander-brua. Her ble åtte tyske soldater liggende igjen på slagmarken.

På forhånd hadde Kaptein Magnus Vangerud opprettet forlegning i Bøndernes Hus på Sander, med en framskutt patrulje hos Halgrim Årstad. Han hadde også fått tid til å la bygge en forsvarsstilling som besto av tømmerstokker og sand. Den lå ved en låve like ved riksveien.

Midt i Sander-krysset ble det anlagt en forskansning som kunne beskyte angripere både i retning Skarnes og mot brua.

Vangerud hadde kommandoplass ved gåsedammen i Sander sentrum. Det var også plassert en mitraljøse-stilling ved jernbanelinja. Nå ventet de på fienden.

Så ble det alvor. Vaktlaget fikk kontakt med fienden og måtte trekke seg tilbake. Tyskerne angrep hovedstillingen. Under hele striden snødde det og blåste det.

Tyskerne hadde været mot seg, og hadde vanskelig for å se hvor nordmennene var. Derfor gikk skuddene deres for det meste for høyt, særlig kanonsalvene, som satte fyr på uthus på to gårder, så hester og kuer løp inn i stridslinjene.

Tyskerne hadde muligens feilberegnet egen tyngde i angrepet i forhold til den norske motstanden, og de trakk seg tilbake etter 5–6 timer, og Vangerud hadde løst sin oppgave.

Like etter at stridene var avsluttet, fikk han ordre om å trekke seg tilbake til Kongsvinger, i likhet med alle norske avdelinger vest for Kongsvinger. Dermed var all organisert motstand i Odalen over.

Kilder: Per Erik Rastad: «Fra okkupasjonstida i Sør-Odal», Per-Øivind Skarphol: «De var der da det skjedde», Odd Berg og Sør-Odal slekts- og historielag.