Russland er ikke til å stole på. Derfor må Europa gjøre seg uavhengige av dem – også hva gjelder energitilførsel. Kan kjernekraft være løsningen? Stadig flere mener det.

Russlands vanvittig brutale og folkerettsstridige invasjon av nabolandet Ukraina har snudd mye på hodet. Nato-motstandere blir tilhengere, nøytrale land velger side, alle skal ruste opp militært og vi er igjen opptatt av å bli mer selvforsynte, både hva gjelder mat og energi. En stadig mer elektrifisert verden trenger enda mer energi. Hvor skal den komme fra?

De færreste vil legge enda flere vassdrag i rør, og vi ser jo det opprøret det blir hver gang det skal settes opp vindturbiner. Alle vil ha grønn energi, så lenge den ikke produseres i nærheten av dem selv.

Og nå begynner altså atomkraft å omtales i positive ordelag. Et land som Belgia har allerede besluttet å utsette utfasingen av sin kjernekraft med ti år. Andre land revurderer sine planer for atomkraft, og selv her hjemme tar stadig flere til orde for at Norge bør satse på kjernekraft. I Innlandet har både Venstre og Høyre vedtatt at de ønsker å utrede kjernekraft, ifølge NTB. Miljøpartiet De Grønne (MDG) har sågar programfestet støtte til kjernekraft.

Hvorfor? Vel, fordi kjernekraftverk gir stabil energiproduksjon nesten helt uten utslipp av klimagasser. Baksiden av medaljen er i hovedsak radioaktivt avfall, som det er krevende å finne egnet deponering av over tid. I tillegg har kjernekraftulykkene ved Three Mile Island (Pennsylvania, USA) i 1979 , Tsjernobyl (Ukraina) i 1986 og Fukushima (Japan) i 2011 gitt atomkraft et dårlig rykte.

Men stemningen er i ferd med å endre seg. Ønsket om å kutte strengen til Russland uten å blåse opp olje- og gassproduksjonen, gjør at vi kan få en kjernekraft-debatt også i Norge. En undersøkelse Norstat har utført for NRK, viser at 51 prosent av norske menn ønsker å satse på atomkraft. Kvinner er mer skeptiske, bare 16 prosent av kvinnene er positive. «Vet ikke»-andelen i undersøkelsen er 17 prosent for menn, og hele 42 prosent for kvinner. Det kan tyde på at mange, særlig kvinner, er i tenkeboksen når det gjelder holdningen til kjernekraft.

Så når vindturbinene i Nord-Odal er i drift, blir kanskje ikke den neste debatten om det skal settes opp flere turbiner, men snarere om vi skal ha et kjernekraftverk ved Slomarka eller i Eidskog. Er vi klare for den debatten?