Vi har vært privilegert i Norge med rikelig tilgang på nok vannkraft, som har vært essensielt for at Norge har kunnet utvikle seg som industrinasjon. Potensialet er derimot nærmest 100 % utnyttet, og tiden for de store vannkraftutbygginger er forbi. I løpet av et par år vil det overskuddet vi har hatt være spist opp, og vårt aller viktigste konkurransefortrinn vil være borte (Statnett Kraftmarkedsanalyse 2023). 93 % av alle søknader om nettilknytning er nytt forbruk, og kun 7 % er ny produksjon.

Dette er kritisk for Norges framtid som industrinasjon.

Norge vil trenge enorme mengder ny kraft for å møte de nye næringene og verdikjedene. For at denne industrien fortsatt skal kunne ha konkurransedyktige vilkår, må vi opprettholde et kraftoverskudd både regionalt og nasjonalt. Da vil vi trenge alle bidrag vi kan få fra både opprusting og utvidelser av vannkraften, solkraft og vind til lands og til havs i kombinasjon med meningsfull støtte til målrettede ENØK-tiltak både i privat husholdning og industri/næring.

Det er ingen motsetninger mellom disse tiltakene. På kort sikt (før 2030) er det derimot kun landbasert vindkraft som kan gi oss et betydelig bidrag til kraftbalansen (Statnett, 2023). Dette gjelder spesielt vinterstid, ettersom det blåser mest i de periodene det er høyest behov for kraft.

Vi ser dessverre allerede at industrien flytter ut grunnet mangel på kraft og tilgang til nettkapasitet. Dette har også allerede skjedd i Sør-Odal, der Equinor og Panasonic måtte gå til andre deler av landet med sine planer om batterifabrikk, med påfølgende tap av lokale arbeidsplasser og aktivitet.

Les også

Høy temperatur på grendemøtet: – Skal gjøre alt i min makt for at det ikke blir vindturbiner

Det har ved tidligere utbygginger av vindkraft blitt liggende igjen for få verdier lokalt. Det nye skatteregimet vil bøte på noe av dette, noe vi synes er en god start. Men vi går lenger enn dette: Vi ønsker i tillegg å legge til rette for ny industri og næringsutvikling lokalt i Sør-Odal. Dette vil vi gjøre gjennom å tilby fastpris på strøm til svært gunstige vilkår.

Dette tilbudet går primært ut til kommunen og innbyggerne, men vi ønsker som nevnt også en innretning hvor næringslivet får ta del i dette. Vår modell er innrettet for å gi trygge rammevilkår, og vil være basert på kostpris – altså hva det koster å bygge og drive vindparken – uavhengig av om det blåser eller ikke.

Enkelte lokalpolitikere har dessverre uttalt at de vil gjøre alt i sin makt for at det ikke skal komme vindkraft i kommunen – før man i det hele tatt har satt seg inn i saken. Dette er direkte industri- og næringsfiendtlig politikk, og man fratar samtidig Sør-Odals innbyggere muligheten til å foreta dette valget selv. For øvrig: Er ikke vindkraft også industri?

Det vi har bedt om er å få lov til å gjennomføre en grundig utredning, slik at vi kan få alle fakta på bordet, og slik at innbyggerne i Sør-Odal kan få gjøre seg opp sin egen mening om det konkrete forslaget før de bestemmer seg – basert på fakta, og ikke meninger, konspirasjonsteori og udokumenterte påstander. Vi mener likevel selvsagt ikke at alt er rosenrødt.

Det vil også kunne være negative konsekvenser ved en utbygging, og det er dette vi ønsker å avdekke gjennom en utredningsprosess. Dette er normal praksis på alle andre samfunnsområder, og vi er trygge på at Sør-Odal kommune vil gjennomføre en ryddig prosess.

Selve beslutningen om det skal sendes inn en konsesjonssøknad trenger ikke innbyggerne og kommunen å gjøre før tidligst i 2024/2025.

De som fortsatt mener at vi har nok kraft i Norge er i utakt med tiden og trenger å våkne opp. Dette gjelder ikke minst enkelte deler av det politiske landskapet som snarest mulig bør ta inn over seg den nye virkeligheten, og sørge for å legge til rette for at norsk industri og næringsliv skal ha konkurransedyktige vilkår også i framtida. Vindkraft på land er helt nødvendig for det grønne skiftet!