Julekvelden – denne kvelden da alt skal råde idyll og familien samles. Men det er ikke alle som kjenner på en slik tilhørighet, kanskje savner man noen sterkt, ikke har familie i nærheten, eller det er andre grunner til at kvelden kan kjennes vanskelig og ensom.
– Trenger ikke forklare
Det vil Else-Mari gjøre noe med. Ideen kom etter at hun selv ble så godt tatt hånd om da hun ble enke i august i fjor, bare 49 år gammel.
– Jeg har tenkt veldig mye på dette. Jeg var jo slett ikke ensom, jeg ble så godt tatt vare på også på julekvelden, og ellers i jula, fram til jeg ble sittende i korona-karantene, da, men det er jo en litt annen sak, sier Else.
Som tenkt, så gjort. Hun har nemlig satt inn en liten tekst i Menighetsbladet, med overskriften «Frykter du en julekveld i ensomhet?» Hun tenker både på dem som kanskje skal feire jul uten barn for første gang, barnefamilier som kan mangle en tilhørighet, eller andre som er alene eller av andre grunner vil oppleve en julaften i fellesskap.
– De som vil, kan komme til meg, og jeg trenger ingen forklaring på hvorfor noen ønsker å komme, sier Else, som inviterer til julaften med tradisjonell middag og også litt gaver, hjemme hos seg selv i Møllevegen på Austmarka.
– Hvordan blir det å ha «fremmede» folk hjemme hos seg på julaften?
– Jeg er over gjennomsnittlig sosial, så det tror jeg blir veldig bra! Jeg gleder meg og håper noen tar sjansen. Og om det ikke skulle komme noen, så er det ikke synd på meg, for da har jeg familie å være sammen med, sier Else-Mari.
Håper folk våger
Hun beregner å ha god plass til inntil 12 stykker rundt bordet hjemme på julaften, og skulle det bli flere som melder seg, så har hun Austmarka samfunnshus i bakhånd:
– Da dekker jeg på og pynter i det minste rommet, så det skal også bli veldig koselig.
Foreløpig har ingen tatt kontakt, og det vet ikke Else Mari om er en god eller dårlig ting, men hun mistenker at det kan være at folk kvier seg:
– Det kan selvfølgelig bety at ingen trenger tilbudet, men det kan like gjerne være at folk ikke vet om det, eller at terskelen for å ta kontakt er for høy. Jeg håper virkelig at de som kjenner dette kan være en god måte å feire julekvelden på, våger å melde seg. Enten man bor midt i byen eller til skogs, kan man kjenne på ensomhet. Også om man er to.
Julemiddagen med dessert er det Austmarka menighetsråd som sponser, og ellers flere har henvendt seg til Else og spurt om det er noe de kan hjelpe til med.
Så skulle noen ha lyst og mulighet til å spandere litt brus eller godis, så kommer det godt med. Noen har også foreslått å kjøpe gaver. Skulle det bli kjøpt inn noe som blir til overs, så gir Else-Mari det bort til en av organisasjonene som støtter trengende.
Dermed skulle alt være duket for en koselig julaften. Det er bare å ringe Else-Mari dersom dette er noe for deg, og hun trenger å få beskjed innen 15. desember.
Her kan du lese om hvor godt bygda tok vare på Else-Mari da sorgen rammet i august i fjor:
