Atelier Austmarka har som formålsparagraf å ta vare på det lekende menneske, uansett alder. I vinterferien åpnet atelieret dørene for bygdas barn og ungdom, og invitert dem til å skape, kreere og leke sammen med voksne kunstnere.

Fritt fram

Utenfor døren til atelieret ligger det store papp-plater utover skaren, der ungdommene eksperimenterer med forskjellige farger og sjablonger, og tester ut ulike uttrykk. Både utendørs og innendørs bobler det av frodig kreativitet, ivrige hender og små og store hoder fulle av gode idéer. To barn har slått leir ved et gigantisk tegneark i et hjørne av atelieret, der det tegnes fritt i mer enn regnbuens farger. Atelieret er fylt av skulpturer in the making. Bord og gulv bugner av materialer som hønsenetting og skumgummi, betongmasse i bøtter og spann, tekstiler, golfpegger, maling på boks, og tusj i alle nyanser.

Solid gjenbruk

Det kunstneriske råmaterialet er stoler. Og ikke hvilke som helst. Her går det i gjenbruk. Stolene er solide saker i stål og laminat fra flere tiår siden, og kommer fra det store løftet bygda gjorde i fjor, da de etter en stor vannlekkasje, renoverte og restaurerte hele Samfunnshuset.

- Dette er den første i en rekke av aktiviteter og tilbud tilknyttet den innholdsrike festivalen kommende høst - Austmarka Kul Tur festival som skal gå av stabelen siste helgen i september, forteller daglig leder Gitte Svensen. – Det er et samarbeid mellom Samfunnshuset, ungdomsklubben i bygda og Atelier Austmarka. Samarbeidet kom i gang i fjor, og munnet ut i et kunstfilmprosjekt med støtte fra kommunen som het Vannets kraft.

Prosessen er viktigst

Fjoråret bød også på et selvstendig prosjekt for barnehagebarna i bygda, Arctic playground, ledet av den kvinnelige iranske kunstneren Shahrzad Malekian som var engasjert for anledningen. Svensen fortelle videre at atelieret generelt inviterer til opplegg som ikke nødvendigvis skal lede til et produkt, at det er prosessen som er viktigst, og at barna og ungdommene kan stå helt fritt, og prøve seg fram med forskjellige uttrykk og materialer.

Noen er fremdeles utendørs og tagger stoler, gjengen i hjørnet tegner seg videre innover på det store arket. Jeg har aldri tagget før! Endelig fikk jeg lov til det, utbryter en. – Ikke jeg heller, skyter en av de andre inn. - Det er kjempegøy!

- Jeg kjedet meg, var alene hjemme, for mamma hadde andre planer, så jeg er kjempeglad for at jeg kunne komme hit og gjøre dette, sier en tredje deltaker.

Kreativiteten og oppfinnsomheten blomstrer! To som jobber sammen finner et stort stoffstykke, en ståltråd, noen fargerike baller og litt skumgummi, som i løpet av kort tid blir til et tak på en av stolskulpturene.

- Vi la på flere lag med betong på skulpturene, og har funnet fram til former med sjablonger som vi skal pynte stolene med, lyder det begeistret.

Stoler på vandring

Gitte Svensen understreker at målet har vært å tilby kunstnerisk aktivitet for barn og ungdom i bygda i vinterferien, og hun har fastsatt «arbeidstiden» mellom 12 og 15.

- Hei, du har spraymaling på øret ditt! kommer det fnisende fra en annen deltaker.

Dette er årets første prosjekt i forhold til barn og ungdom. Det er en videreføring av prosjektet Pust i bakken, med den svenske kunstneren Gabriella Kinde, som ble vist på Trette menn-marsjen i september i fjor. Kinde er kunstnerisk leder for årets prosjekt.

- Grunnidéen har jeg hatt lenge. Den begynte å ta form til fjorårets prosjekt og nå viderefører jeg det. Jeg håper at noen av stolene på sikt kan kunne brukes permanent, som et sted å sette seg ned og ta nettopp en pust i bakken, for eksempel på den lille runden mange går langs Vestbredden her i Austmarka. Jeg håper stolene kan gi og spre glede. I samarbeid med Atelier Austmarka ønsker vi å ta det enda lenger, og gjøre det til et interkommunalt prosjekt. Vi har en visjon om at det kan reise gjennom kommunene, og avsluttes på Gaiasenterets sommerfestival i Alvdal i 2023. Og vi håper at de skulpturelle stolene kan være både til glede og nytte.

Ulven som spiste bestemor

Janine Nordby, styremedlem og festpresident i Samfunnshuset og ungdomsklubben har vært med å skape om en av stolene til en ulv.

- Dette er selveste ulven fra eventyret om Rødhette, som har blitt gammel, og enda gråere, sier hun lattermildt. Ulven skal nok få både svart og brun maling utenpå det grå betongstøpet etter hvert.

På gulvet står også det som kan bli en brudestol, en partybenk, og noe som kan minne om en trone for aliens, med hønsenetting og aluminiumsfolie.

Det siste Glåmdalen hører før intervjuet er over er følgende unisone melding:

- Dette er mye morsommere enn å gå på langrenn!