Gå til sidens hovedinnhold

Derfor ble Glåmdalen «frikjent» av Pressens Faglige Utvalg

Normalt omtaler vi ikke «frikjennelser» i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Denne gangen gjør vi et unntak.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke fordi vi har noe behov for å hovere over at klagen ikke førte fram, men fordi saken har vært gjenstand for en del debatt i sosiale medier, og også ble omtalt i en reportasje på nettstedet journalisten.no. Dette kan ha skapt et inntrykk av at Glåmdalen begikk et etisk overtramp i forbindelse med dekningen av en trafikkulykke i Grue 23. mars i år, noe PFU nå altså har konkludert med at vi ikke gjorde.

Pressens Faglige Utvalg består av representanter fra journalistene, redaktørene og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Hovedregelen er at du kan klage inn en sak til PFU dersom du føler deg utsatt for kritikkverdig journalistikk. Du kan også klage inn på vegne av andre, men da må du som regel innhente samtykke fra den som opplever seg utsatt for dårlig journalistikk.

Det er imidlertid viktig å vite at det å få en sak klaget inn for PFU ikke automatisk innebærer at mediet, i dette tilfellet Glåmdalen, har gjort noe kritikkverdig. Det er først når utvalget har konkludert at man kan slå fast om saken var innenfor eller utenfor det etiske regelverket norske, redaktørstyrte medier har forpliktet seg til å følge.

Det blir omtrent som med en politianmeldelse. At jeg anmelder deg for å ha stjålet lommeboka mi, betyr ikke at du har gjort det. Det må en domstol avgjøre basert på bevisene.

Basert på fakta i denne saken konkluderte altså Pressens Faglige Utvalg 22. juni med at Glåmdalens artikkel var «nøktern, ikke direkte identifiserende og innenfor det en avis må kunne publisere fra en slik ulykke.»

Vi er naturligvis fornøyde med at PFU var enige med oss i dette, samtidig som vi forstår at omtale og bilder fra ulykkessteder kan være en ekstra belastning for de involverte og deres pårørende. Derfor er også alvoret avgjørende for hvor tett vi går på en ulykke, hvor detaljert vi beskriver og hvor mye vi sladder bildene. Dødsulykker og ulykker med kritisk eller uavklart skadeomfang håndteres på en annen måte en hendelser med lettere eller ingen skader.

Blir man felt i PFU, er man forpliktet til å publisere kjennelsen til utvalget, slik at leserne blir kjent med det presseetiske overtrampet. Ingen medier liker å bli felt i PFU, men de fleste blir det en gang i blant. Som regel som følge av at journalistikken ikke har vært god nok, men i noen tilfeller fordi man bevisst har utfordret en grense og ønsker en prinsipiell avgjørelse.

Glåmdalen har ifølge PFU-basen hatt 34 saker til behandling i Pressens Faglige Utvalg siden 1994. Ni saker har endt med fellelse for brudd på god presseskikk, i to av sakene fikk Glåmdalen kritikk, som er en mildere form for reaksjon. I resten av de innklagde sakene har utvalget konkludert med at Glåmdalens journalistikk var innenfor det etiske rammeverket.

Hvis vi ser på året i år, så har PFU behandlet tre klager på Glåmdalen. Ikke i noen av disse tilfellene har PFU ment at Glåmdalen har brutt god presseskikk. Det er vi glade for. I tillegg er to klager blitt behandlet rent administrativt, da man mente at de innklagde sakene åpenbart ikke var i strid med presseetikken.

Totalt fem klager til PFU i løpet av et halvår er relativt mye for en lokalavis, men for oss er det ikke noen ambisjon i seg selv ikke å få saker behandlet i utvalget. En lokalavis skal drive kritisk journalistikk. Det kan skape sterke reaksjoner, og sånn sett er det helt greit at saker klages inn. Det vi ikke liker, er å bli felt. Det kan være lærerikt, ja vel, men det er også en ripe i lakken og en konklusjon om at vi ikke har gjort jobben vår godt nok.

Hvis vi felles i PFU, publiseres kjennelsen alltid i papiravisen og på nettsiden vår. Når vi «vinner», er det kutyme ikke å gjøre noe nummer ut av det. Unntaket i dette tilfellet skyldes som sagt den oppmerksomheten dekningen av denne trafikkulykken har fått i forkant av behandlingen i PFU.

Her er uttalelsen fra PFU i sin helhet:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.6, som sier at pressen skal ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan påvirke ofre og pårørende. Dette innebærer på ingen måte et forbud mot å rapportere fra ulykker, ei heller å omtale ulykker før pårørende er varslet. Det handler om hvordan omtalen gjøres, sett i forhold til ulykkens alvorlighetsgrad og karakter.

PFU merker seg at Glåmdalen var informert av politiet om at de involverte bare var lettere skadet. Det er et forhold som tilsier større frihet til å rapportere opplysninger og bilder enn hvis det for eksempel var snakk om en dødsulykke. PFU merker seg at artikkelen heller ikke inneholdt detaljerte opplysninger om de berørte, og at det publiserte bildet ikke viser klare kjennemerker på de involverte bilene. Utvalget mener videre det var presseetisk akseptabelt å ta bilder selv om klager fremdeles satt i bilen, ettersom det ikke er mulig å se ut ifra publiseringen om det sitter noen i bilen. Utvalget har likevel forståelse for at klager opplevde omtalen belastende. Ulykken skjedde på et lite sted, og selv om bilen etter utvalgets mening fremstår forholdsvis anonym, forstår utvalget at klagers pårørende kan ha blitt redd for at det var klager som var involvert.

Utvalget mener Glåmdalen kunne tydeliggjort i artikkelen at de involverte ifølge politiet hadde lettere skader. Samtidig ser PFU at avisens formulering om at personene var kjørt til «helsesjekk», tilsa at skadeomfanget ikke var alvorlig. PFU vil på generelt grunnlag minne om at pressen skal være varsom med bildebruken i omtale av ulykker, men slik utvalget ser det, var Glåmdalens artikkel nøktern, ikke direkte identifiserende og innenfor det en avis må kunne publisere fra en slik ulykke.

Glåmdalen har ikke brutt god presseskikk.»

Kommentarer til denne saken