Grønn vekst betyr økt verdiskapning i Kongsvingerregionen

I front: Kongsvingerregionen skal ta en ledende rolle i utvikling av bioøkonomi, skriver lokale ordførere. Fra venstre Knut Hvithammer (Sør-Odal), Ørjan Bue (Åsnes), Wenche Huser Sund (Grue), Sjur Strand (Kongsvinger), Kamilla Thue (Eidskog) og Lise Selnes (Nord-Odal).

I front: Kongsvingerregionen skal ta en ledende rolle i utvikling av bioøkonomi, skriver lokale ordførere. Fra venstre Knut Hvithammer (Sør-Odal), Ørjan Bue (Åsnes), Wenche Huser Sund (Grue), Sjur Strand (Kongsvinger), Kamilla Thue (Eidskog) og Lise Selnes (Nord-Odal).

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkNorge trenger nye produkter og løsninger som bidrar til bærekraftig nasjonal vekst. Her skal Kongsvingerregionen, sammen med resten av Innlandet ta en ledende rolle. Tirsdag lanserte regjeringen sin bioøkonomistrategi. Her presenteres muligheter både på for den blå og grønne bioøkonomien, og Kongsvingers største mulighet er skogen. Under konferansen ”Skogen inn i framtida” åpnet vi BioSmia, et senter med mål om å stimulere prosjekter og ideer knyttet til grønn industrialisering. Dette er et av flere tiltak som må til for å skape grønn vekst i Kongsvingerregionen.

Kongsvingerregionen er Norges største skogregion. Vi er også en av de største regionene i Norge innen matproduksjon – og spesielt potet. Vi har sterk industri- og byggkompetanse og vi er sentralt plassert på store markeder og sentrale transportårer – både sør-nord og øst-vest.

Næringene har nasjonalt en ambisjon om å mangedoble verdiskapningen knyttet til fisk, skog og mat fra jordbruket. Oppdrettsnæringen har en ambisjon om å femdoble verdiskapingen innen 2050 til 250 milliarder kroner. På matsiden snakker man om en mulig tredobling. Skognæringen kan også øke sin produksjon betraktelig, og det er hevdet at man kan firedoble verdiskapingen fra dagens 43 milliarder. Slår alt dette til kan Norge gå fra 350 milliarder i omsetning innen bioøkonomi til over 1000 milliarder.

Med vår regions store ressurser innen skog og jordbruksprodukter ser derfor framtiden lys ut. Dette forutsetter imidlertid at vi klarer å gå fra å være en råvareprodusent (med noen gode unntak) til å bli en industriell foredler av råvarene i regionen.

Hovedargumentet for at vi skal lykkes i Norges største skog- og potetregion er at det er dyrt å transportere vann. I «råstokken» er det 50% vann, og det er derfor rimeligere å frakte ferdigvare ut til et marked, enn å frakte en råvarer fullt av vann til foredling et annet sted i landet. Med bakgrunn i dette tror vi regionen ligger godt til rette for fremtidige investeringer. Dette forutsetter imidlertid at:

1. : Regionen tilrettelegger næringsarealer som er store nok for industrietableringer og som muliggjør effektiv logistikk av råvarer/ferdigvarer.

2. : Staten må gjøre infrastrukturinvesteringer knyttet til bane, veg og terminaler i vår region som muliggjør effektiv godsflyt.

3. : At det etableres et regionalt såkornfond med en slik størrelse at gode investeringscase blir stimulert i den første, kritiske utviklingsfasen.

Alle disse tingene jobbes det nå målrettet med - og avklaringer vil komme i første halvdel av 2017.

I tillegg har vi lansert BioSmia. Dette er et forskningsdrevet innovasjonssenter for bioøkonomi hvor de gode ideene skal jobbes med inn mot kommersialisering. Sentret vil ha noder i Kongsvinger, Lillehammer og Elverum og hovedkontor i Hamar. Ved oppstart vil noden i Kongsvinger ha fokus på følgende: n Stimulering av prosjekter som muliggjør mer bygg i tre og ny tremekanisk industri

Benytte matavfall fra potetindustrien som grunnlag for nye produkter som stivelse og dyrefôr.

Landbasert oppdrett av røye.

Støtte opp og stimulere industrielle initiativer knyttet til biodrivstoff.

Bedre utnyttelse og utvikling av høyverdiprodukter av skogens spiselige ressurser (bær og sopp).

Den nasjonale strategien for bioøkonomi peker på muligheten av å jobbe sammen på blå og grønn bioøkonomi. Den store muligheten ligger i fôrproduksjon til oppdrettsfisk basert på tømmer. Målet er å bidra til at Norge blir mer selvforsynt av fôr til oppdrettsfisk og husdyr i stede for å importere soya med forurensende båttransport fra Brasil.

Som en del av lansering av BioSmia vil det også fra 2017 gjennomføres en etter og videreutdanning innen bioøkonomi i Kongsvinger, knyttet til masterstudiet ved Høgskolen i Hedmark. Dette skal skape grunnlaget for kunnskapsbasert utvikling av bionæring i Kongsvingerregionen og innlandet.

Gjennom målrettet jobbing og stimulering av de beste ideene, skal vi arbeide for at kapitalinteressene vil komme til regionen og realisere industriprosjekter basert på våre råvarer. På den måten vil vi ta del av veksten i bioøkonomien.

Kongsvingerregionen er en grønn drivkraft.

Artikkeltags