18. januar i år meldte hun oppbud og stengte dørene til Ritas bakeri i Hønefoss.

Nå er hun godt i gang med sin første sommersesong på Hadeland Glassverk. Hun er ansatt som teamleder på Bakeriet, og er daglig leders høyre hånd.

– Jeg elsker det. Det er så god atmosfære her, sier Rita Bakken til Ringerikes Blad.

Alltid jobbet mye

Det er en stor overgang fra hennes tidligere yrkesliv. Jevnaker-kvinnen og familien drev skistua Løvlia i 15 år, og Bakken forteller om intense dager som stor sett handlet om jobb.

– Det var bare å jobbe på, komme så vidt opp for å puste litt, og så jobbe videre. Jeg hadde to små barn, jobbet 17 timer om dagen og skulle ha kontroll på ALT.

Hun har vært åpen om at hun var utbrent etter de 15 årene.

Så gikk hun inn i bakeribransjen, og det føltes stort å få sitt eget navn på skiltene over døra i Hønefoss. Snart hadde hun tre steder å holde styr på: to bakeriutsalg og én undertøysforretning. Før jul i fjor jobbet hun doble skift for å få det til å gå rundt, mens hun planla å bygge eget bakeri på bakrommet.

– Jeg jobbet mye, men det føltes lite i forhold til Løvlia.

Synsforstyrrelser

Hun skjønte ikke helt hva som skjedde den dagen i fjor høst. Hun mener det var i september en gang. Hun var på jobb i bakeriet, da hun fikk så ulidelig vondt i tinningen.

– Jeg følte jeg holdt på å kaste opp. Så sa kollegaen min: «Du ser meg ikke du, Rita?» Og jeg gjorde ikke det. Hun var bare som en mørk skygge.

Hun har lurt etterpå: Hvorfor ringte hun ikke 113? Med veldig vondt i hodet og synsforstyrrelser burde det kanskje ringe en bjelle for en voksen dame?

– Jeg fortsatte bare bak kassa da det verste ga seg, og unnskyldte overfor kundene at jeg var så treig til å finne knappene. Jeg ringte legevakten og fikk beskjed om å kontakte fastlegen min. Verken jeg eller legevakten skjønte vel alvoret, sier hun.

Plagene gikk over etter hvert. Hun kom seg hjem og følte seg fin etterpå. Trente som normalt og jobbet som normalt.

– Da jeg kom til legen min, ble jeg bedt om å gjøre øvelser som kan avdekke hjerneslag eller slike ting. Og jeg klarte de jo ikke!

Rita (50) jobber doble skift for å holde liv i sine tre bedrifter: – Arbeid er ferie for meg 

Svekket koordinasjon

Rita Bakken sitter i sofaen utenfor sin nye arbeidsplass. Med snakketøyet som vanlig på full styrke, smilet likeså. Men hun demonstrerer at hun fortsatt sliter med å si en tydelig A. Og at den venstre hånden ikke lystrer helt som den skal.

– I daglige gjøremål blir jeg ikke hindret, altså. Jeg kan fortsatt jobbe og trene som normalt. Men når jeg skal gjøre konkrete øvelser, er ikke koordinasjonen på venstre side helt med, forklarer hun.

 

Rita Bakken forteller at hun var inn og ut av sykehus i fjor høst, for å finne ut hva som var galt.

Hukommelsestap

Så opplevde hun å få blackout flere ganger, forteller hun. Korte hukommelsestap. Hun kunne ha vært på løpetur, men husket det ikke etterpå. Det toppet seg en dag tidlig i januar i år.

Hun kler på seg som normalt, og skal på jobb på morgenen. De neste 11 timene husker hun ikke noe av. Bakken vil ikke fortelle detaljer om hva som skjedde, men hun kom seg til slutt trygt hjem igjen til Østre Jevnaker.

– Jeg var veldig redd for at det var en svulst på hjernen eller noe slikt, forteller hun.

Hun opplevde at taleevnen ble midlertidig svekket også.

Det var ikke svulst. Men å se hvor redde barna, mannen, venner og familie var for henne, gjorde inntrykk.

– De var redde bare jeg skulle gå ut med søpla etterpå. Da bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe, sier hun.

Skamfull konkurs

Samtidig som helsa sviktet, begynte hun å slite mer og mer med økonomien i bakeriet. Hun hadde ansatt en konditor og var i gang med å etablere egne produksjonslokaler i gamle Baker Narum, som hun hadde overtatt. Noen investor-avtaler og økonomiske støtteordninger gikk i vasken, og før den siste blackouten hadde hun egentlig begynt å tenke: Er det bare å stenge dørene?

– Etter den siste opplevelsen med blackout, gikk jeg noen nye runder med regnskapsføreren.

 

11 dager senere meldte hun oppbud, og ga opp bakeriene med tung hjerte.

– Det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Jeg prøvde alt jeg kunne, men til slutt fantes det ikke andre løsninger, sa hun til Ringerikes Blad den gangen.

– Mannen min og barna mine var med på å levere papirene. Det gikk hardt inn på oss alle sammen.

LES OGSÅ: Dette mener leserne om konkursen i Ritas bakeri

Hun følte seg skamfull, flau og veldig trist. Og sinna. Å gå konkurs opplevdes personlig og vanskelig. Dessuten tapte hun en del penger selv.

– Men det gikk jo ikke rundt lenger. Og jeg måtte gjøre endringer, sier hun.

LES OGSÅ: Ny kafé skulle redde Ritas Bakeri: Da gikk det helt galt

Stress

Legene har ikke fastslått med sikkerhet hva som skjedde med Rita. Hun ble behandlet for hjerneslag fra september til februar, forteller hun.

– Men trolig var det et lite drypp, sier hun.

LES OGSÅ: Lise ble rammet av tre hjerneslag på ett år. Nå vil hun hjelpe andre

Uansett er hun ikke i tvil: Hennes fysiske symptomer henger sammen med stress og psykiske påkjenninger.

– Det har ikke satt seg i kroppen hos meg. Jeg går på ski, rulleski og trener mye, spesielt sammen med det eldste barnet mitt som konkurrerer. Har følt meg frisk fysisk hele tiden. Men jeg tror jeg har overbelastet hjernen min over tid, sier hun.

Hun mener de mange årene med hardt arbeid på Løvlia er det som gjorde at hodet sa stopp.

– Jeg føler det faktisk som at påkjenningen fra Løvlia innhentet meg, sier hun.

 

– Jeg vil ikke angre på noen ting. Både jeg, mannen og barna savner stedet Løvlia og vi har alle blitt den vi er på grunn av årene der. Men jeg savner ikke den intense og evige jobbingen, og jeg ser at de årene preger meg mer enn tiden med bakeriet, selv om det også var travelt.

Hun forteller om en nesten fotografisk hukommelse, om hvordan hun i stedet for å lage oversikt på data, gikk rundt og husket på alt hele tiden. Alt fra bestillingsbehov, turnuslister og alle store og små gjøremål. Både på Løvlia og Ritas bakeri brukte hun hodet som det viktigste arkivet.

– Det ble for mye til slutt, mener hun.

Glassverket

Nå har hun fått avlastning i en bok. Å skrive ned alt hun skal huske, og slavisk sjekke notatboka i stedet for å bruke energi på å holde kontroll på alt, har gjort underverker, føler hun.

– Det var et godt råd fra legen. Pluss at han sa: «Du trenger jo ikke starte opp for deg selv på nytt, sånn med det samme?»

Hun gjorde ikke det. Hun søkte og fikk faktisk jobb i forsikringsbransjen. Hun er visst utdannet til slikt.

– Men jeg egner meg ikke til å sitte på et kontor. Jeg tok den ikke, sier hun.

I stedet ringte hun Hadeland Glassverk etter hvert, og fikk napp. Nå sjonglerer hun igjen bakervarer, kunder, bordvask og servering. Men uten eieransvar.

– Det føles veldig godt. Jeg har jo ikke fått en fast lønn på mange år - det føles veldig fint å få en lønnsslipp, sier hun.

– Nå tenker jeg ikke på lønninger og regninger mens jeg trener, og legger mye merke til omgivelsene rundt meg.

Hun elsker å jobbe med kunder og at Bakeriet har ferske bakervarer klare til åpningstid. Hun trår gjerne til sammen med bakeren om morgenen, forteller hun.

 

På Bakeriet er det jevnt trøkk med kunder nå på sommeren, og man vet aldri når det renner inn gjester fra et cruiseskip eller to. Det er travle, varierte dager.

Bak kassa gir hun klare beskjeder med et smil til Tonje Larsen (18), Aurora Sørslett (18) og de andre jentene som jobber her. Hun er teamleder og tar naturlig kontroll.

– Hun er kjempeflink og god til å gi beskjeder, sier Larsen.

– Rita er veldig energisk og hyggelig å jobbe sammen med, istemmer Sørslett.

LES OGSÅ:

Slutt for Ritas bakeri i Hønefoss: – Det vanskeligste jeg noen gang har gjort

Solgte ikke nok truser og BH-er: Men gjelden er egentlig langt større enn kreditorenes krav 

Rita (50) jobber doble skift for å holde liv i sine tre bedrifter: – Arbeid er ferie for meg 

Endelig er det nytt liv i kafeen på Søndre torg: – Dette har vi ventet på!