Gå til sidens hovedinnhold

Christina (30) kan ikke tenke seg å bo andre steder enn her

Hun blir oppglødd, Christina Haga Ommestad, når hun snakker om Kongsvingerregionen og alt hun elsker ved å bo her. En skikkelig ambassadør for distriktet.

I disse dager har hun nettopp ferdigstilt fem animasjonsfilmer som viser nettopp de godene vi har, vi som bor her, og som man kan få, om man flytter hit.

Drømmer om småbruk

Selv bor hun på sjette året i leiligheten i huset med kråkeslottpreg i Schüsslers vei på Kongsvinger. Her har hun alt hun trenger – fra katten Kompis til lydstudio og videoutstyr. Skiene står klare ved trappa ute, og de er i bruk ofte.

Christina har mistet sin del av jobber i koronatilværelsen, hun også, som selvstendig næringsdrivende AV-tekniker for blant annet kurs og konferanser. Da er det Oslo og Gardermoen jobbene gjerne fins, men de har det blitt få av det siste året.

Men som musiker og animasjonsmaker kan hun gjøre jobben fra Kongsvinger, uten problemer. Her har hun studio og alt som hører til. Desto mer har hun jobbet med filmer og animasjon, og fem av dem er klare for Kongsvingerregionen og Glåmdalens fokus på å framsnakke distriktet vårt. Det gjør hun gjerne:

– Jeg liker å være i farta, med musikk og liv, men det er deilig er å reise hematt til Kongsvinger etter endt jobb, de gangene jeg har oppdrag i Oslo.

(saken fortsetter under bildet)

– Jeg vil mye heller bo i skogen og oppsøke byen, enn omvendt. Jeg liker at det er trivelig og ikke masete der jeg bor, eter maten min og sover, sier Christina, som er fra Hof i Åsnes.

Boligmarkedet i Oslo frister heller ikke, for en som er opptatt av lys og luft og skog, og ikke vl bo seg i hjel prismessig.

Drømmen er å kjøpe et småbruk der hun kan ha noen dyr, studio og jobbe for seg selv og etterhvert i samarbeid med andre, et AS.

– Jeg fantaserer om en jobbhverdag der jeg jobber hjemme og kan gå tur med hunden i lunsjpausa, ha høner og kanskje en sau. Jeg gir gjerne avkall på ferie og fest for å nå den drømmen, men foreløpig har jeg det veldig godt her i kråkeslottet, sier hun.

(saken fortsetter under bildet)

Christina har også begynt å bearbeide venner som har flyttet ut:

– Av mine venninner var det flere som tok utdannelsen sin i Trondheim, og så er blitt der. Men minst ei er på gli for å flytte hjem igjen, sier hun.

(Saken fortsetter etter faktaboksen)

FAKTA

Denne artikkelen er en del av #treffes!

  • #treffes er en digital uke om mulighetene i regionen vår.
  • Les artikler og se filmer om livet som leves her, folk som har flyttet hjem, møteplasser, spennende jobber og om framtidsutsiktene.

Du finner alle historiene på glomdalen.no/treffes

#treffes er et samarbeid mellom Glåmdalen, kommunene og næringslivet i Kongsvingerregionen.

Det grønne hjertet

Fem animasjonsfilmer har det blitt, og de presenteres i uke 9, som del av prosjektet «Treffes», og vignetten Det grønne hjertet, Kongsvingerregionen.

De forteller alle historien om å våge å satse og flytte til distriktet vårt, enten du opprinnelig har røtter her, eller flytter fordi Kongsvinger er et godt sted å bo, med overkommelige boligpriser, mye og fin natur, og at byen ellers har alt man trenger, ifølge Christina:

– Jeg har sjekket ut hva som fins av musikk- kultur og andre fritids- og aktivitetstilbud i Kongsvinger og regionen også for voksne. Det er innmari mye. Jeg er overraska, og finner du ingen ting som fenger her, ja da er du bare vrang!

– Jeg synes det er veldig kult at kommunen (?) og Kongsvingerregionen har satsa på meg til å lage dette videoprosjektet. Og det er friske folk med på laget – som Marte og Lill hos Klosser. Og Per Erik fra Glåmdalen. De har sagt ja til mine sprø ideer. Filmene skal jo treffe best i målgruppa 20 – 40 år, for å kanskje lokke noen hjem igjen. Det er gjort med mye humor, og filmene er morsomme å se også for folk som godt voksne – og for barn, sier hun.

Filmene viser kvaliteten med distriktet, og Christina har ikke gått av veien for litt prompehumor:

– Jeg trodde ikke jeg ville få gehør, men jammen gikk de med på ei scene med en aktmodell som fiser! Den er kjempemorsom, ler Christina, og klassifiserer den under vignetten «fritidsaktiviteter for barn».

– Filmene viser livskvaliteten du får her – tenk bare på logistikken om morgenen for småbarnsforeldre, hvis du skal levere unger i barnehagen eller skole, og så dra på jobb. I Oslo er det mye mer tungvint, og tar lenger tid. Her er det kort vei til alt, ingen køkjøring og du får ikke det samme stresset på starten av dagen, sier hun.

(saken fortsetter under bildet)

– Gærbra!

Christina kommer stadig tilbake til kontrastene mellom storby, bygdeby og bygda:

– Det er gærbra å bo her. Og jeg er ikke en typisk bygdedame, om noen er det, da. Men her har jeg livskvalitet så det holder. Oslo har ingen ting som ikke Kongsvinger har, i hverdagen.

– Og er det noe spesielt, er jo veien kort med toget. Jeg har Oslo og Gardermoen en time unna om jeg drar sørvestover, og nordover så er det evig ødemark. En kan jo gå til Russland gjennom bare skog om en vil!

Akkurat den fotturen blir det neppe noe av, men hun går og sykler mye:

– Her er det jo rett utenfor døra. Jeg bor i en by, med bymessige kvaliteter, men med friluftsmuligheter på dørstokken.

Christina venter som oss andre også på at koronarestriksjonene skal opphøre, så en kan dra til Sverige igjen. Imens kan hun glede seg over minner fra sykkelturen hun gjorde fra Kongsvinger til Karlstad for noen år siden:

– Det er den fineste ferien jeg har hatt. Jeg sykla om Lekvatnet til Torsby og videre til Karlstad. Og det fine er jo at når en sykler, så har en følelsen av å være laaangt hjemmefra på ferie, selv om det bare er noen mil.

Sykkelen er også i flittig bruk om sommeren. Da sykler hun hjemmefra og til Bæreia for å bade. Hun har også syklet til Charlottenberg og campet:

– Har jeg telt og badering, så kan jeg være hvor som helst. Det er jo så lettvint å komme seg ut her. Det samme gjelder på ski. Jeg er så glad i å gå på ski, og har hatt flere turer til skihytta på Tjernsli i vinter.

– I helga gikk jeg forresten på skøyter på banen på Holt. Vi var de eneste voksne som ikke hadde unger, men vi hadde det skikkelig fint. En trenger ikke slutte å leke, selv om en er voksen, sier hun.

God kaffe

Karl Thomas Adler, også kongsvingermann, kommer innom med kaffe til oss, og slår seg ned ved lydstudioet. Christina har nemlig hyret inn han til å legge siste hånd på verket når det gjelder lyd, så hun kan konsentrere seg fullt og helt om å legge siste hånd på verket med animasjonsfilmene.

Karl Thomas har bodde litt til og fra, akkurat nå bor han «fra», men det er Kongsvinger han kommer tilbake til, gang på gang.

Slik vi har opplevd de siste 12 månedene, så er det ikke bare de som har eget firma og lager lyd, film og sørger for AV-teknikk, som har jobbet hjemmefra:

– Hjemmekontor er det jo mange som har nå, og det vil nok fortsette også etter pandemien. I mange jobber så er det jo ingen ting i veien for å gjøre den hjemme, og så pendle inn til Oslo eller Gardermoenområdet et par dager i uka.

– Får de bare endelig en gang bestemt seg for hvor E16 skal gå, så blir det et fortrinn, også. For den vinglinga der, den kan være en brems for folk. De kan jo fort få inntrykk av at dette er en region der de aldri greier å ta avgjørelser og stå ved dem.

Det er i grunnen det eneste minuset Christina kan komme på med distriktet vårt. Og så ønsker hun seg en flerbruksscene med konsertmuligheter og aktiviteter der flere sjangere og ulike miljøer kan møtes.

– Hvis du ikke MÅ på samtidskunstutstillinger hver dag, og du ikke må sitte på Løkka med en latte, så får du alt. Kaffen er god, her også!

Kommentarer til denne saken