Gå til sidens hovedinnhold

Christian (41) og Teresa (44) har funnet drømmejobben i hjemtraktene

I majestetiske omgivelser på festningen, med lett snødryss og fyr på peisen, sitter de og markedsfører muligheten for folk flest til å investere i solcellepaneler- i Italia. Men de er akkurat der de ønsker å være, selv i norsk vinterkulde.

Switchr er firmaet, og det handler om å switche - å skifte til mer grønn energi og ei framtid der vi alle må tenke og handle nytt for å redde kloden. Det er Lars Dysterud Hansen som er gründeren, men her er flere ansatte. Vi møter to av dem, Christian Bråtebekken og Teresa Bergerud, der de er iferd med å plassere firmaets nye logo på veggen.

- Unikt område

- Solkraft skal ta oss til framtidas behov for strøm, så vi håper rett og slett på en folkebevegelse, sier Christian, og så er det da også ofte unge, miljøbevisste som investerer i solcellestrøm og vil være med på det grønne skiftet, og samtidig tjene penger på det.

Han er fra Åsnes og Teresa fra Kongsvinger. Christian har bodd og jobbet til fjells og i Oslo før han har landet i hjemkommunen igjen. Begge er full av lovord for arbeidet hos Switchr, og ikke minst for omgivelsene:

- Festningen er så unik, og vakthuset her midt i løvtreklyngen med utsikt mot Vingersjøen og store blåner mot Sverige. Omgivelser og beliggenhet er viktigere for folk enn det de fleste er klar over, og det tror jeg det blir mer og mer bevissthet rundt, sier Christian.

Oppveksten i Solør har brakt ham tilbake, og han bor nå i "bygdebyen" Flisa:

- Jeg har tenkt mye og lenge på å flytte "hematt". Noen av verdiene jeg setter mest pris på, finner jeg her i regionen. Det er god plass, mye natur, og en slipper all lyd- og lysforurensningen som du finner i en storby. Det er også store muligheter for å utfolde seg med hobbyer som tar plass - og en får mye mer bolig for pengene. Jeg har for eksempel et helt rom bare til mine ski-minner, sier mannen som har drevet hotell i Kvitfjell.

- Jeg har en kompis i Oslo som er småbarnsfar og sliter med logistikken - han rekker knapt annet enn å kjøre/hente/sove - med barn i barnehager i ulike retninger, og sin egen jobb i en tredje. Det blir mer administrering enn foreldreskap, og det slipper vi her, sier han, og forteller om hvordan en skitur i marka i Oslo kan oppleves:

- På samme skitur der har jeg opplevd å bli kjeftet på i løypa - fordi jeg gikk for sakte for racerne som ville forbi, og av de jeg selv ville gå forbi, som syntes jeg gikk for fort. Da blir sjarmen med å være ute på ski, ganske punktert. Her er det jo nært til gode skiløyper over alt, og god plass de aller fleste steder.

(Saken fortsetter etter faktaboksen)

FAKTA

Denne artikkelen er en del av #treffes!

  • #treffes er en digital uke om mulighetene i regionen vår.
  • Les artikler og se filmer om livet som leves her, folk som har flyttet hjem, møteplasser, spennende jobber og om framtidsutsiktene.

Du finner alle historiene på glomdalen.no/treffes

#treffes er et samarbeid mellom Glåmdalen, kommunene og næringslivet i Kongsvingerregionen.

Hjertet var i Kongsvinger

- Da jeg var tenåring, kunne jeg ikke komme meg fort nok vekk fra Kongsvinger, sier Teresa.

- Slik hadde mange det på 70- og 80-tallet; de er en litt tapt generasjon for vår region, men det er i ferd med å snu, og Kongsvinger har utviklet seg veldig i riktig retning, mener både hun og Christian.

Og for Teresa var hjertet fortsatt i Kongsvinger, selv om hun trodde Oslo var "det store", og de fleste i venninnegjengen herfra bodde i Oslo. De pendlet nemlig til hjembyen nesten hver helg, likevel:

- Jeg var glad da jeg kom kjørende og nærmet meg og så lysene fra Kongsvinger der framme! Det er her vi hører til, og vi måtte liksom hjem for å treffes sosialt i helgene, også da vi bodde i Oslo, sier hun, som på den tida også jobbet som servitør på Bastian og på den måten traff "halve Kongsvinger" i helgene.

Siden har hun hatt jobber både her lokalt og i Oslo, og har pendlet. Men Kongsvinger har vært hjemme i mange år nå, og for få år siden fikk hun og ektemannen Tom Ole kjøpt drømmehuset ved Vingersjøen.

- Vi er kjempeglade i det huset og den beliggenheten. En vanlig, ganske liten leilighet i Oslo ville kostet mye mer, sier hun.

Det var da sønnen August, nå 21 år, skulle komme til verden, at de landet for godt i Kongsvinger. Oppveksten Teresa hadde, ønsket hun også å gi til sine barn.

Det har de fått - og denne vinteren med egen skøytebane rett utenfor stuedøra.

Hjelper til med nettverk

Livskvaliteten som vårt distrikt byr på, tror både hun og Christian kan være store trekkplastre også for folk som ikke har noen bånd til Kongsvinger-regionen fra før, og det vil de bruke når firmaet skal trekke til seg nye folk, for det skal de:

- Switchr kommer til å rekruttere flere folk i løpet av 2021, det er et mål vi skal oppfylle. Og selv om jobben delvis kan gjøres uten å nødvendigvis bo i distriktet, så er det noe annet å ha et felles arbeidsmiljø og treffes - når vi en gang kan leve normalt igjen.

- Og om hjemmekontor blir malen framover, tenkt da å sitte to stykker i en liten leilighet og jobbe! Mye bedre å kjøpe seg rom og ro i vårt distrikt, sier Christian.

- Vi kan ta interesserte med på sight-seeing, vi kan finne fram til gode nettverk og komme med innspill om hvordan en kan ha et sosialt liv på fritida - ja alt som en nyinnflyttet kan trenge av tips, sier Christian.

- Faktisk fikk vi denne uka en mail fra en utflytta kar som utdanner seg innen vårt fagfelt, så interessen er der. Og vil vil framsnakke Kongsvinger og området rundt, sier de to.

- Men en må ikke ha hatt postadresse i regionen for å flytte hit, sier Teresa:

Hun har datteren sin på Kongsvinger montessori-skole, og kan fortelle at der er det flere lærere som flyttet til distriktet uten å ha noen spesiell tilhørighet. Men de fant den jobben de ønsket seg - nettopp her.

https://www.glomdalen.no/vis/datasak/smartembed/collections/dist/?test=test&publication=www.glomdalen.no&tag=treffes&title=Treffes

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.