Byen skal vokse innover og bli tettere

TETTERE: Høyhus i stasjonsområdet er en aktuell framtidsstrategi. Fra venstre: Hilde Nygaard (Kongsvinger kommune), Eli Wathne (Høyre), Trude Lidal (Byen Vår), ordfører Sjur Strand og fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen.

TETTERE: Høyhus i stasjonsområdet er en aktuell framtidsstrategi. Fra venstre: Hilde Nygaard (Kongsvinger kommune), Eli Wathne (Høyre), Trude Lidal (Byen Vår), ordfører Sjur Strand og fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen. Foto:

KONGSVINGER: Byen er stor nok i utstrekning. Veksten skal skje innover, og det er plass å ta av, mener aktørene i bystrategien mot 2050.

DEL

Forslaget til bystrategi sendes onsdag ut til behandling hos samarbeidspartnerne. Hovedtrekkene ble presentert for media tirsdag ettermiddag.

– Yttergrensene for byen er nådd, vi har plass til å vokse innover, sa rådgiver Hilde Nygaard, og viste til områder som Lensmannstomta, Gjemselund vest, Holt ungdomsskole, Sentrum Syd og området ved dagens tømmerterminal som aktuelle områder som det pekes på til boligformål i strategien.

Når det gjelder Marikollen, skal det mest sentrumsnære arealet prioriteres. SSBs beregnede befolkningsvekst på 14 prosent fram til 2040 legges til grunn.

Innenfor det sentrale byområdet mener planleggerne det fins 250 dekar som kan bebygges. Utnyttes 50 prosent av dette, kan det gi 1250 boenheter, av ulike slag, men særlig leiligheter.

Strategidokumentet har et avgrenset fokus på areal og transport. Det skal legge forutsetninger for videre kommuneplanlegging. Som ordfører Sjur Strand sier det: «Alle planers plan».

– Det handler om å sette ting på sporet. Vi jobber med mange andre ting i kommunen, men dette handler først og fremst om areal og transport, det er ingen kommuneplan, påpeker Hilde Nygaard.

LES OGSÅ: Si oss hva du mener om byens framtid.

TRAFIKK: Gående og syklende skal prioriteres framfor bilistene i sentrum.

TRAFIKK: Gående og syklende skal prioriteres framfor bilistene i sentrum. Foto:

Bygge høyere

Det skal bli en mer kompakt by med korte avstander for å få bilbruken ned. Det skal være et levende sentrum, og trafikkveksten skal skje med gående, syklende og med kollektivtransport.

Bilistenes prosentandel av det totale trafikkbildet skal ned, fra 59 prosent i dag til 51 prosent i 2040.

– Trafikkhierarkiet snus. Vi skal ikke fjerne bilene, men mer av trafikken skal være på fotgjengeres- og syklisters premisser, sier Nygaard.

Det betyr også mer parkering i ytterkantene av sentrum. Ansattparkering i utkanten og besøksparkering i mer sentrumsnære områder.

– Og hvor høyt tør vi å bygge i sentrum? Vi ønsker en analyse som tør å peke på hvor mye høyere vi skal bygge. Der tenker vi for eksempel på stasjonsområdet, sier Nygaard.

Hun mener denne strategien er tydeligere enn dagens sentrumsplan på at handelen i Sentrum Syd skal konsentreres til stasjonsområdet, mens for eksempel Gågata bør utvikles i andre retninger. Det tenkes blant annet både mer boliger og mer kontorforretninger i dette området. Det drømmes høyt om Statistisk Sentralbyrå til nybygg i stasjonsområdet. Ved Sentrum videregående skole tenkes et forsterket campusområde.

– Vi tenker sentrumskjerne i Sentrum Nord og knutepunkt i Sentrum Syd, sier Nygaard.

STRATEGI: Bystrategien fram mot 2050 legger grunnlaget for videre planlegging, sier rådgiver Hilde Nygaard i kommunen.FOTO: OLE-JOHNNY MYHRVOLD

STRATEGI: Bystrategien fram mot 2050 legger grunnlaget for videre planlegging, sier rådgiver Hilde Nygaard i kommunen.FOTO: OLE-JOHNNY MYHRVOLD

Strandpromenade i sør?

Konkrete prosjekter som Festningsavenyen beholdes, det samme gjør planene om å forlenge Strandpromenaden til Sæter. Målsetningen om en gang- og stykkelbru understrekes sterkt, for å knytte sammen gang- og sykkelveiene i byen.

– På sikt tenker vi oss en Strandpromenade på sørsiden av Glomma også, som kan lede ut mot Vingersnoret og boligområder ved tømmerterminalen, sier Nygaard.

Ønsket om å fortette byen kan komme i konflikt med ønske om bevaring.

– Her blir Midtbyen spennende, sier Sjur Strand, og viser til den pågående saken om nettopp Midtbyen.

– Her handler det om å finne balansen mellom fortetting og bevaring, supplerer Nygaard.

Hun mener det er viktig å ha en strategi i bunnen for de øvrige planer og prosjekter som skal gjennomføres.

– At vi også er enig med Statens Vegvesen og Hedmark fylkeskommune om en strategi, er av betydning også når framtidige tiltak skal finansieres, sier Nygaard, og legger til at de små skritt er viktige for et best resultat på sikt.

MÅLSETNINGER: Hilde Nygaard med noen av planformuleringene.

MÅLSETNINGER: Hilde Nygaard med noen av planformuleringene. Foto:

– Et godt grep

Høyres Eli Wathne påpeker at strategien mye handler om å ha folk i sentrum.

– Får vi ikke liv i gatene, får vi også en dø by, sier hun.

Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen mener strategien er et godt grep for Kongsvinger som regionby, og roste arbeidet som lå bak.

– Så håper vi Kongsvinger blir en del av Hedmark også i framtida, sa Sveen.

Kommunestyret behandler strategien 11. juni og fylkesrådet 15. juni.

Bystrategien

Kongsvinger kommune, Statens vegvesen, Hedmark fylkeskommune og Byen Vår Kongsvinger har gjennomført et samarbeidsprosjekt knyttet til fremtidig byutvikling, kalt Kongsvinger 2050. Prosessen har satt byutvikling og samordnet areal- og transportplanlegging på dagsorden, og man har debattert strategiske valg og prioriteringer.

Bystrategien gir føringer for kommende revisjoner av kommuneplanens arealdel, videreutvikling av områdeplaner og innspill til handlingsprogram hos de ulike aktørene. Perspektivet er langsiktig, samtidig som det er vist hva som må gjøres de nærmeste årene for å legge til rette for en ønsket byutvikling. Det skal utarbeides en samarbeidsavtale mellom partene, som sikrer videre oppfølging.

Artikkeltags