Bondelagslederen: – Viktig å legge rammer som sikrer matproduksjonen

Bøndene tar sitt samfunnsansvar, og bondelagsleder Elisabeth Gjems er godt fornøyd med at produksjonen av svin, frukt og grønt styrkes.

Bøndene tar sitt samfunnsansvar, og bondelagsleder Elisabeth Gjems er godt fornøyd med at produksjonen av svin, frukt og grønt styrkes. Foto:

– Vi har tatt samfunnsansvar og inngått en forenklet og nøktern jordbruksavtale i en krisetid for Norge og verden. Det er viktig å legge rammer som sikrer matproduksjonen framover, sier bondelagsleder Elisabeth Gjems

DEL

Et forenklet jordbruksoppgjør er sikret. Men lederen i Hedmark Bondelag løfter fingeren:

– Forventninger om et nødvendig inntektsløft tar vi med oss til neste oppgjør.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble torsdag enige med staten om en jordbruksavtale.

– Vi valgte å ta samfunnsansvar da vi i år kun la opp til forenklede forhandlinger. Det gir ikke rom for ny politikk eller nye tiltak. Ingenting er som det pleier, det er en unntakssituasjon. Vi måtte legge kampsaker til side, og kommer tilbake til inntektskamp i 2021, sier Elisabeth Gjems i en pressemelding.

Styrker svin, frukt og grønt

Hun trekker fram følgende som er gode grep og løft i årets avtale:

• Styrking av svineproduksjon

• Satsing på potet, frukt og grønt i form at økt arealtilskudd på potet og investeringsstøtte til satsing til grøntproduksjon.

• Forsiktig økning av kornpriser og all prisøkning tas med budsjettmidler slik at husdyrbøndene ikke får økte kostnader som følge av dette.

• Styrking av husdyrtilskuddene og spesielt økologisk produksjon.

• Styrking av velferdsordningene

• Økte tilskudd til klimatiltak

Det ble for en snau måned siden besluttet at jordbruket i lys av koronakrisen ville legge opp til forenklede forhandlinger med Staten.

Det er flere grunner for dette: Foran årets jordbruksoppgjør foreligger ikke et ordinært grunnlagsmateriale med kostnads- og inntektsutvikling for jordbruket.

Det er stor usikkerhet rundt økonomiske faktorer som valuta, renter, og prisutvikling, lønnsforhandlinger for andre sektorer er ikke gjennomført og det er ikke utviklet et budsjettanslag for 2020.

Koronarestriksjoner påvirket også de praktiske mulighetene for gjennomføring av ordinære forhandlinger.

– Bøndene har med dette lagt til side forventninger om å tette lønnsgap til andre samfunnsgrupper og å rette fullt opp i det faktum at jordbruket det siste året har hatt en inntektsnedgang på 6 prosent og at inntekten i 2019 var tilbake på 2015-nivå. Dette tas opp i fullt monn ved neste høve.

Denne avtalen må ses på som en ansvarlig mellomløsning i lys av den vanskelige tiden vi står i – en nødløsning om du vil. Vi har forhandlet fram et forsiktig løft for at vi bønder skal greie å henge med og dekke kostnadene våre, sier Gjems, og fortsetter:

Øker forbrukerprisen med 50 kroner

Hedmark er landets største potetfylke. Vi er fornøyde med at vi har fått forhandlet fram et løft her. Kornprisene er økt forsiktig og vil nok ikke styrke kornproduksjonen nevneverdig. Samtidig er det viktig at all prisøkning på korn dekkes inn med prisnedskriving på kraftfôr, slik at husdyrprodusentene ikke får en enda større kostnadssmell. At svineproduksjonen styrkes er vi veldig glade for, sier Gjems.

De forenklede forhandlingene har omfattet færre tema enn normalt, og det har ikke vært diskutert ny politikk eller nye virkemidler i dette oppgjøret. I avtalen er det fordelt en budsjettramme på 350 mill.kr. Disse midlene er fordelt slik at de treffer bredt både i produksjon, størrelse og geografi. Målprisene øker med 300-310 mill.kr. For forbruker gir det økte utgifter på cirka 50 kroner per år.

I avtalen viderefører vi satsingen på mer grønnsaker, frukt, bær og potet. Det er markedsmuligheter på korn som vi ønsker å utnytte. Samlet sett har vi vektlagt en økt bruk av norske ressurser i matproduksjonen framover, sier Gjems.

Å få målpriser på plass var nødvendig, fordi disse skal være gjeldende fra 1. juli. Avtalen bidrar her til forutsigbarhet for produksjonen framover.


Artikkeltags