(Østlendingen) Signe ble født midt i de harde 30-åra og på en plass der det kanskje var aller hardest. Der livsgrunnlaget var basert på jord- og skogbruk. Høy gjeldsgrad etter investeringer gjort i oppgangstida etter første verdenskrig, ble møtt med et voldsomt prisfall på jordbruksprodukter.

Også de som drev med skog opplevde prisfall. Det gikk ut over skogsarbeidernes lønninger med konflikter og arbeidskamper som resultat. Den vinteren Signe kom til verden var ledigheten på bygda skyhøy. Det fantes ingen ledighetstrygd og Ljørdalskonflikten, der skogsarbeiderne kjempet for retten til å organisere seg, var på sitt heftigste.

Signe var Sverre Nohr og Olga Karine Løbergs førstefødte, gutta Willy og Leif kom i -42 og -46. 

Fra før hadde Olga Karine sønnen Rolf, som var født i 1928. I 1947 fikk Sverre tinglyst hjemmel av Ny Jord og husene på småbruket Åsheim sto ferdige i 1953. 

Småbruket ligger vest for Østby.

Men Signe Oline ville ut.

Etter den andre verdenskrig reiste hun til Oslo for å prøve lykken. 13.desember 1956 kunne man under Familien-spalta i Østlendingen lese at «Skjønnhetsekspert Signe Nohr, Trysil f.t Oslo og styrmann Egil Nygård, Måløy f.t i utenriksfart» hadde inngått forlovelse.

Paret giftet seg 11. oktober året etter.

De nygiftes adresse var da Bølerskogen 41 i Oslo, Signe var 24 år og Egil 31 år da de giftet seg hos byfogden.

Signe ble med sin styrmann ut på havet og sammen seilte de på alle verdens hav de neste åra. Egil ble etter hvert kaptein, mens Signe hadde forskjellige oppgaver på linjebåtene i Leif Høegh-rederiet.

Hele verden ble hjemmet til jenta fra Nesbakk-grenda i Trysil.

I 1969 fikk Egil Nygård tilbud om en toppstilling hos Høegh-rederiets avdeling i New York. Denne takket han ja til og paret slo seg ned i Staten Island i New York City.

De som besøkte ekteparet forteller om store rom og et liv på solsiden.

I en villa i et eksklusivt strøk med store plener og slående utsikt til Frihetsgudinnen og Manhatten.

I en reportasje i Østlendingen fra 1982 forteller ekteparet at de trives i den spennende byen med de beste teatrene og operascenene i verden og om alle tilbudene i de mange stor-magasinene.

De snakker varmt om konkurransesamfunnet og friheten til å starte på egen hånd og slo fast at dersom du har penger er USA det beste landet og bo i.

Men sjøl om ekteparet satt godt i det, bygde opp formuen sin og trivdes godt i USA, glemte de ikke Norge og røttene. De hadde ei hytte ved Gjetsjøen ved Østby som de besøkte flere uker hver eneste sommer.

Egil ble sjuk og døde i 2004. Hans siste ønske var at Signe skulle sørge for å gi Redningsselskapet en gave. Han var født i havgapet ved Måløy og dro til sjøs som 14-åring. I 1945 tok han kystskippereksamen og skipsførereksamen i 1949.

Han opererte som styrmann, kaptein og altså etter hvert i rederiets administrasjon i New York. Signe spredde asken etter ektemannen under en gripende seremoni i Det karabiske hav og tok så telefonen til Redningsselskapet.

Spørsmålet var om de ville ha ei ny redningsskøyte!

Slik ble redningsskøyta "RS 135 Kaptein E. Nygård" en realitet i august 2005. Gudmor under dåpen var sjølsagt Signe Oline Nygård.

Redningsskøyta er i simradklassen og opererer for tida ved Mongstad, nord for Bergen. Skøyta ble bygget i Ålesund, har en rekkevidde på 200 nautiske mil, er drøye 12 meter lang og veier åtte tonn.

Det ble stadig mer Norge og Trysil for enka og i 2008 tok hun skrittet fullt ut. Sa farvel til New York og flyttet inn i leiligheten ved kirka i Trysil sentrum hun hadde kjøpt et par år tidligere.

Utsikten ble byttet fra Hudson River til Trysilelva og det siste kapittelet i eventyret om Signe Oline var startet. Det om ei hjemkommen søkkrik enke uten livsarvinger.

Lørdag 17. april i fjor døde Signe Oline Nygård. Dødsannonsen sto på trykk i Østlendingen to måneder etter, 17. juni. Begravelsen hadde da funnet sted i stillhet. Boren Willy og i alt seks tanteunger takker for gode minner i annonsen.

I dag møtes alle til tvistesak i Østre Innlandet tingrett. Temaet er arv etter testamente og det er satt av tre dager til hovedforhandlingene. 

Nå handler det altså om fordelingen av Signe Olines millioner.

Skattetallene for 2019 viser at formuen var 30 millioner kroner. 

I tillegg skal det finnes beløp både i USA og i Europa i boet.

Og det eksisterer fire ulike testamenter; det første er fra USA-tida og er underskrevet 16. november i 2004, neste ble opprettet 9. april 2018, så ble et testamente underskrevet 19. juni 2018 og det siste testamentet er fra 17. juli 2019.

Det er strid om de tre siste og sjølsagt er spørsmålet hvem av dem som skal gjelde.

En av arvingene har saksøkt fire andre og krever at det siste av testamentene blir kjent ugyldig.

Arvingen mener Signe Oline led av Alzheimers sykdom og at sjukdommen påvirket henne i en slik grad at hun ikke var i stand til å forstå rekkevidden av den disposisjonen hun gjorde 17. juli 2019.

Motparten skriver i sitt sluttinnlegg at Signe Oline Nygård ikke var «sinnsjuk» i lovens forstand og at det ikke foreligger noen årsakssammenheng mellom testamentets innhold og demensen.

Det er satt av tre dager i retten til bikkjeslagsmålet om Signe Olines millionarv.

En arv som er bygget på et eventyr av et liv og som til slutt splitter en familie.

Med ulike påstander om hovedpersonens sinnstilstand og siste vilje ved livets slutt.