Mandag skal den lokale 8. mars-komiteen samles for å diskutere og vedta paroler som skal prege markeringen i Kongsvinger om drøyt to uker.

– Dette er en verdensomspennende dag der det er viktig å løfte blikket litt, og engasjere seg for kvinner med enda større utfordringer enn oss selv. Jeg snakker for eksempel om æresdrap, omskjæring av unge jenter, og ikke minst vold i nære relasjoner, sier den tidligere kommunestyrerepresentanten i Kongsvinger.

Hun peker på at flere av disse problemene er aktuelt for kvinner og jenter med fremmedkulturell bakgrunn, men som er bosatt i Norge.

– Mener du at norske kvinner ikke har kampsaker som er like viktige?

– Jo, det er mange nasjonale temaer som er viktige å engasjere seg for eller imot på kvinnedagen. Det handler ikke om det. Men generelt er det vanskelig å skape politisk engasjement rundt saker som foregår langt unna der vi selv bor. I Iran og deler av Midt-Østen fengsles, mishandles og henrettes kvinner som engasjerer seg i likestilling og spørsmål som regimene ikke liker. De lider en så grusom skjebne at vi som er skjermet fra en så fryktelig virkelighet må bruke våre rettigheter til å skape press mot disse landene.

Strengere straffer

Når det gjelder æresdrap, omskjæring og vold i nære relasjoner, er dette temaer som mange norske innbyggere med fremmedkulturell bakgrunn selv merker på kroppen i sin egen hverdag.

– Generelt mener jeg at vi som samfunn burde ha mer fokus på – og bruke større ressurser til å kjempe imot – disse problemene. Blant annet burde det være strengere straffer til foreldre som sender barn ut av landet for å bli omskåret eller tvangsgiftet. Ingen fortjener å bli utsatt for slike overgrep av sin egen familie, det stedet der barn virkelig skal kunne føle seg helt trygge. Det er en stor skam at dette får fortsette, men vi får ikke bukt med det før flere på mange nivå engasjerer seg. Æresbegrepet er farlig slik noen familier velger å praktisere det, og konsekvensen er at kvinner og barn blir forsvarsløse.

Kom til Norge i 1992

Morovati har selv bodd i Norge i 26 år, altså halve livet sitt. Hun er kurder med tidligere iransk statsborgerskap, og ønsker seg også større engasjement fra andre kvinner med fremmedkulturell bakgrunn.

– I Norge er det god likestilling mellom kjønnene i mange sammenhenger, i hvert fall mye bedre enn i andre land. Skal kvinner med fremmedkulturell bakgrunn få nyte godt av disse forbedringene, trengs det god integrering. Samfunnet må bidra, men den enkelte borger må også gjøre sitt – både kvinner og menn. Det vet jeg mye om, for det var slett ingen lett prosess. Språk, historie og kultur er viktige hindere som må forseres underveis.

– Føler du deg fri nå?

– Ja, jeg føler meg fri i disse spørsmålene, men mange av mine medsøstre i Norge og over hele verden har dessverre ikke den samme følelsen. I en slik setting handler ikke dette om kvinnesak, for det dreier seg om elementære menneskerettigheter. 8. mars er likevel en naturlig arena å bruke til å få fokus på slike saker.