Gå til sidens hovedinnhold

– Avtalen med eldstedattera var at om vi skulle flytte på landet, så måtte vi bygge vår egen botaniske hage

Avtalen med eldstedattera var at om de skulle flytte på landet og bort fra Tøyen, så måtte de bygge sin egen botaniske hage.

Artikkelen er over 2 år gammel

Da familien bodde i Oslo hang de nærmest ukentlig i de tropiske drivhusene i Botanisk hage om vinteren.

– Det er helt fantastisk, tenk deg i -20 grader å komme inn i en dampende jungel. Avtalen med eldstedattera var at om vi skulle flytte, så måtte vi bygge vår egen botaniske hage her, forteller Stig Skjelvik.

Siste tilskudd til vinterhagen på Skarnes er en rykende fersk selvbygget fiskedam.

Trønderen og industridesigneren hadde mange tanker om husprosjektet før han og samboeren Helene Staksrudvangen, som opprinnelig er fra Disenå, flyttet til Skarnes i 2014.

– Jeg var med å bygge et pionér lavenergihus i København for mange år siden, og var inspirert av det. Det var et veldig smart hus i en bygård, der hele saltaket var gjort om til et drivhus. Det var et enkelt system – når drivhuset på toppen ble varmet opp, sugde en vifte den varme lufta ned i kjelleren og derfra sildret den oppover igjen og varmet opp hele huset, forteller Skjelvik.

Et energismart hjem

Det 160 m² huset som ligger i øverste rekke på sørenden av Østerengbråten på Skarnes, er i utgangspunktet et helt ordinært svensk kataloghus, med noen endringer.

– Det er egentlig et litt kjedelig masseprodusert hus, men det er et ekstremt funksjonelt hus å bygge et lavenergihus ut av. Det eneste vi trengte å gjøre var å forandre litt på vindusplasseringene, forteller Stig Skjelvik.

Her er det kun ett lite vindu mot nord og mange mot sør som de gjorde tre ganger større enn på tegningene. Vinduene fungerer som solfangere og slipper inn mye varme.

Døren fra kjøkkenet og ut til vinterhagen åpnes ofte opp for å slippe inn litt varme. All varmen som er til overs fra vinterhagen flyter dermed inn i huset.

– Ellers har huset en litt tykkere isolasjon enn norske ferdighus, og ingen karnapper som taper energi.

På taket har de valgt et lyst blikktak som ikke blir for varmt om sommeren. En annen fordel er at solfangerne er veldig enkle å feste i akkurat dette taket. I sommerhalvåret går varmen herfra til bruksvann og vannbåren gulvvarme. På vinteren er det en Nordica vedfyrt kjøkkenkomfyr i tillegg til elektrisitet som varmer vannet.

Familien dusjer med vedfyrt vannbåren varme om vinteren og solvarme på sommeren.

– Det er et robust hus. Samtidig som det er teknisk med mye automatikk, forteller Skjelvik.

Du må ha en dose entusiasme og være begeistret for teknologien for ha et slikt hus. Alt handler om å veie økonomi opp mot «return of investment».

– Solfangere er rett og slett bare innmari smart, det! Huset bruker fryktelig lite strøm, men vi skal også ha solceller for strømproduksjon på sikt, forteller Stig Skjelvik som jobber med å utvikle interaktiv belysning for arkitektur med i firmaet Nullohm til vanlig.

Mens kona Helene Staksrudvangen driver surdeigsbakeriet Villgjær i stasjonsbygget på Skarnes og forsyner odølinger med fantastisk bakst, har Stig Skjelvik prosjekter i byer som Berlin og Paris, og har jobbet for internasjonale selskaper med brands som blant annet Hugo Boss og Ferrari, med å lage interaktiv belysningsdesign.

Vinterhage med fiskedam

Hjemme på Skarnes har han bygget opp familiens vinterhage etter et drivhusprinsipp som er utviklet de siste åra – aquaponics. Under er det ett energilager med noen kubikk med pukk som gjør at vinterhagen holde seg varm om natten og utover høsten fra overskuddsvarme som er blitt blåst ned i energilageret.

Aquaponics er en ny type kjøkkenhage eller landbruksteknikk hvor man dyrker planter i store filter av grus hvor vann fra fiskedammen sirkulerer. Dette ble utviklet i Australia som ofte har vannmangel. Ellers i landbruket benyttes ofte teknikken hydroponis hvor man dyrker på samme vis, men ved hjelp av vann og kunstgjødsel lagd av naturgass, en ikke-fornybar ressurs i motsetning til aquaponics som er en mye mer bærekraftig løsning.

Det var en Australier som perfeksjonerte teknikken i nyere tid, en teknologi som egentlig er basert på en gammel indiansk praksis fra Sør-Amerika. I Mexico City dyrket de blant annet på flåter i vannet. Der holdt de også husdyr, noe som gjorde at plantene tok til seg næringa fra deres avføring og igjen renset vannet.

– Det som er utviklet er et sirkulært system der du har fisk, bakterier og planter. Fiskens avføring må du få ut ellers blir det giftig for dem – så i biofilteret bryter bakteriene dette ned til plantenæring. Det blir et komplett naturlig kretsløp. Når vannet renner ut fra karene der plantene vokser og tilbake til fisken, er vannet helt rent, forklarer Stig Skjelvik.

Fiskesorten er koi, en vakker selskapsfisk som blir stor. Det er også vanlig å ha en art av matfisk, som ørret, tilapia eller catfish, og man kan kombinere fiskeoppdrett med grønnsaksdyrking.

– Det som er så kult med aquaponics er at det blir slutt på å vanne tørste planter, de vanner seg selv, forklarer Skjelvik.

I vinterhagen dyrkes primært salater, krydder og tomater i aquaponicssystemet. Store sitrustrær og vindruer dyrker i vanlig krukker med jord.

– Å sitte her i et lyst, tropisk og grønt miljø mens man lytter til ploppende vann, det er nice altså, smiler Stig Skjelvik fornøyd.

Kommentarer til denne saken