Trykk under for å lytte til saken:

Terje, Fru Nyland og jeg er på vei for å møte et vennepar av dem.

– Nå kommer Svensen, sier Terje.

– Så sakte dere går a! Løpe litt nå! Roper Svensen ut av vinduet og tråkker bånn gass den siste biten av bakken.

Første gang Asbjørg og Terje så dem var fra et 17. mai tog i 98.

– Vi hadde inntrykk av at de var to-tre divisjoner høyere enn oss. Jeg tenkte at vi aldri ville bli kjent med dem, mimrer Asbjørg. De var så mye finere, hadde fine biler og så videre. Jeg husker vi kom i snakk på Rådhusplassen, de var så dannede i språket

– Kommer helt fra Lillehammer vet du! Skyter Anita inn.

– Så viste det seg at de var folk likevel, fortsetter Asbjørg.

– Hva gjør vennskapet deres viktig?

– Vi stoler på hverandre. Vi er der når det er nødvendig gi støtte og få støtte, det er vennskap. Man trenger ikke tråkke ned dørterskelen til hverandre, men vi vet at de er der og er til å stole på, sier Terje.

– Og armen min er alltid der, sier Kjell.

Les også

Kan blinde drømme? Vi spurte Terje!