Ny studie avliver fyllesyke-myten alle tror på

FYLLESYKE: Spiller det noen rolle hvilken rekkefølge du drikker de ulike alkoholtypene på?

FYLLESYKE: Spiller det noen rolle hvilken rekkefølge du drikker de ulike alkoholtypene på? Foto:

Av

Vin og øl blir krøll. Eller?

DEL

Det florerer av alkoholmyter der ute, spesielt når det kommer til å unngå fyllesyken dagen derpå. Noen sverger til allergitabletter, mens andre mener de kan drikke større mengder hvis det er varmt i været - uten å bli fyllesyke.

Det meste er dessverre usant. Sannheten er nemlig at det handler om mengde og lengde på rusen- ikke type alkohol, rekkefølge, klima eller tidspunkt på døgnet.

Den kanskje best etablerte myten er denne: Øl og vin blir fin, vin og øl blir krøll.

Altså: Du blir fin i formen og unngår fyllesyke hvis du drikker øl først og vin etterpå, mens du får motsatt resultat om du starter med vin og avslutter med øl.

Spydde for forskningen

En ny studie utført av forskere ved Cambridge universitet i England, viser imidlertid at dette bare er tull, skriver TIME Magazine.

De rekrutterte 90 tyske medisin- og psykologistudenter i alderen 19 til 40 år til studien. All ære til disse 90 studentene, for mange av dem endte opp med å tilbringe en søndag foran doskåla - men hva gjør man ikke i forskningens navn?

Uansett, disse 90 ble delt inn i små grupper på tre - hvor alle tre var samme kjønn, hadde relativt lik alder, BMI og alkoholvaner. Så spiste alle tre et godt måltid, før festen begynte.

Den ene drakk rundt 1,2 liter øl først, deretter fire glass vin. Den andre gjorde det samme, men i motsatt rekkefølge. Den tredje, som hørte til kontrollgruppa, holdt seg til en av alkoholtypene. Deretter ble alle sendt i seng med et glass vann.

En uke senere måtte de gjennom det samme, men da byttet de drikkemeny.

Etter fyllekulene ble de bedt om å skrive ned hvordan de følte seg dagen derpå. De rapporterte om kjente fyllesyke-symtomer som hodepine, kvalme, svimmelhet og trøtthet. 21 av de 90 involverte kastet opp under studien.

Ler av resultatet

Det interessante er at forskerne ikke fant noen forskjell mellom fyllesyken på de som drakk øl først, sammenlignet med de som startet med vin.

Altså avliver studien myten om at rekkefølgen har noen som helst betydning.

Kai Hensel, forsker ved Cambridge universitet, sier resultatet bekrefter at fyllesyke handler om mengde alkohol.

- Etter å ha jobbet som idioter med alle disse analysene, fant vi ingen kobling med grad av fyllesyke. Det holder å spørre deltakerne om hvor fulle de er. Hvis de er veldig fulle, er det den beste indikatoren. Du trenger ikke gjøre så mye forskning, bare spør dem, ler Hensel.

Alkoholtype påvirker ikke humør

Utover myter rundt fyllesyke, hersker det også mange teorier om hvilken alkoholtype som gjør at du kommer i best humør.

Mange tror at humøret varierer etter hva du drikker, men det er ikke tilfellet, ifølge Kari Lossius, psykolog og klinisk fagdirektør ved Bergensklinikken.

Også her er det promillen som avgjør:

- Type alkohol spiller ingen rolle, det er mengde og tempo som avgjør hvilket humør du kommer i, uttalte Lossius i et intervju med Nettavisen i fjor.

Hun fortsatte:

- Lykkepromillen, eller den såkalte «silkebrisen», er veldig lav, mellom 0,5 og 1 i promille. Hvis du ligger innenfor den, får du maksimal utskillelse av dopamin. Du blir litt euforisk og livet er godt, kort forklart. Går du over den, vil ikke rusen lenger være like behagelig - og det er uavhengig av type alkohol du har drukket.

Artikkeltags