– Tusen takk for alt, Adrian. Du vil aldri bli glemt

Adrian Ovliens begravelse: Det var fullsatt i Vestmarka kirke under begravelsen.

Adrian Ovliens begravelse: Det var fullsatt i Vestmarka kirke under begravelsen.

Artikkelen er over 1 år gammel

EIDSKOG: En full Vestmarka kirke tok farvel med Adrian Lillebekk Ovlien, fredag formiddag.

DEL

Allerede en time før begravelsens begynnelse, var det en lang kø for å skrive under i kondolanseprotokollen. Alle ville være med på å gi Ovlien en siste hilsen.

Det første musikale innslaget av begravelsen var supportersangen til Liverpool, «You'll Never Walk Alone». Adrian var en stor supporter av Liverpool.

– Det er forferdelig at vi skal møtes i dag. Man skal ikke dø når man er 20 år. Men når vi er her, vil vi gjøre dette til Adrians dag, og takke ham for alt han har gitt oss, innledet prest Bettina Eckbo.

Siden skulle det bli mange, rørende taler fra de nærmeste pårørende. Først fra foreldre. Etter det kom taler fra søster, kjæreste og øvrig familie.

– Man sier at tid leger alle sår, men dette såret vil nok være åpent så lenge jeg lever, sa bestefar Oddbjørn Lillebekk.

– Min beste venn

Gutta i KIL ville også gi sine siste ord til Adrian. Den første var hans bestevenn utenfor banen, Christian Røer. Hvordan Ovlien var utenfor banen, var også Røers fokus.

– Det var spesielt én egenskap jeg likte så godt med deg. Det var den brennende kjærligheten du hadde for familien din. Du snakket alltid så varmt om dem.

– Du var min beste venn. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å gjøre deg stolt. Tusen takk for alt vi har opplevd sammen, sa han.

– Du vil aldri bli glemt

Også Espen Nystuen gikk fram og holdt tale. Også han snakket varmt om personen Adrian Lillebekk Ovlien.

– Jeg kan med hånda på hjertet si at han aldri sa et ufordelaktig ord om noen. Han var et prakteksempel på hvordan vi i KIL vil framstå, sa Nystuen.

Etter det ga han en hyllest til familien.

– Dere har all grunn til å være stolte av Adrian. Det har dere vist i dag at dere er. Takk for alt, Adrian. Du vil aldri bli glemt.

Litt senere gikk en samlet KIL-tropp fram mot kisten for å legge på hver sin rose, mens «Vi Kommer Fra Skogene» ble spilt i kirken.

Under begravelsen ble også «Hvis Morgendagen Aldri Kommer» spilt. Under familiens ønske om å bli igjen med kisten, mens andre gikk ut, ble «You'll Never Walk Alone» igjen spilt.

Artikkeltags