Mandag 08.03.10 skrev Glåmdalen om en 9-klassing på Holt ungdomsskole, som trenger regelmessig tilførsel av blod for å overleve. Blodgivertjenesten har lenge hatt problemer med å samle inn nok blod fra sine givere. Vi i vingernett har sett nærmere på hvordan blodgivertjenesten fungerer og hva den enkelte kan gjøre for å hjelpe.

På Kongsvinger sjukehus møtte vi bioingeniør Aina Therese Haukenæs ved blodgivertjenesten.

Hun fortalte at man må være mellom 18 og 60 år for å verve seg, men registrerte givere kan gi også etter at de har passert 60. For å kunne gi blod må man være frisk, det vil si at man ikke kan ha noen form for kroniske sykdommer. Før du kan gi blod må du testes for hepatitt, hiv og andre sykdommer som kan overføres med blod. Sykepleierne sjekker også ditt jernlager, blodprosenten og hvilken blodtype du har.

Hvis du er fast blodgiver kan du gi blod hver 3. måned, det vil si fire ganger i året. Det er vanlig å gi 450 ml blod hver gang, altså nesten en halv liter. Kroppen reproduserer dette blodet på kort tid. Blodbanken i Kongsvinger har rundt 800 blodgivere, og vil gjerne ha flere.

- Besøket på sjukehuset tar en snau halvtime, mens selve tappingen bare tar fem minutter. Før det fyller man ut et lite skjema, og etter blodgivingen kan man hvile i rundt ti minutter. Vi trenger blod! Vi har et stort område å dekke, forteller bioingeniør Haukenæs.

Hun avkrefter at man får penger for å gi blod. Før fikk man 40 kroner for bryderiet, men i dag gis det i stedet gaver i form av håndklær, krus, bagger og sekker. Oppfordringen er: Ikke bry deg om det materialistiske. Er du blodgiver, kan du redde liv!

Å gi blod er overhodet ikke farlig, men jernmangel kan forekomme i ettertid. Dette er sjeldent og ikke alvorlig, og man tilbys gratis jerntabletter som bygger opp lageret igjen.

Vi i vingernett oppfordrer alle over 18 til å gi blod, eller anmode foreldre og andre voksne til å gjøre det!