17-åringen fikk bowlingdilla for fem-seks år siden. Han var med faren på bowling, lånte kule og fant ut at dette var en sport som passet ham. Siden har det tatt helt av for unggutten, som har fått besteforeldrene som hovedsponsor. Det er dyrt med kuler, og i skapet og bagen ligger det sju stykker. Ikke at han trenger alle sammen, men det er moro med nye kuler i kult mønster.

– Jeg hadde ikke egen kule til å begynne med, og var med bare for moro skyld. Pappa begynte, og da ble det til at jeg også gjorde et forsøk. Så fikk jeg egen kule, og det kommer godt med at besteforeldrene mine er hovedsponsorene. Det ble bare mer og mer spilling, og det ble gode resultater, sier unggutten i en fritime fra skolen. Sjølsagt har han rukket å bowle noen runder, og viser fram et par irriterende hakk han har fått i den ene kula.

I fjor ble han nummer seks i junior-NM, og i år har han vunnet juniormesterskapet i Oslo. Han håper på ei god karriere innen bowlingsporten, og er villig til å holde på så lenge det er moro. De er tre jevngamle gutter som kniver om å være best etter norgesmester Bjørn Einar Rudshagen. I bedriftsbowlingen er de konkurrenter, men på elitelaget til Solør er de lagkompiser. I helga ble de nummer to i kretsmesterskapet på Gjøvik.

Mangler ett poeng

To serier på 299 er det beste han har fått til hittil. Mangler kun ett poeng på de nødvendige strikene, og det sto igjen ei kjegle etter det siste kastet. Irriterende?

– Nei, jeg synes ikke det. Det gikk helt greit. Jeg ble kanskje litt for nervøs siste gangen. Synes jeg kastet det samme kastet, men ei kjegle ble stående, sier Skoglund, som liker å ha god fart og skru på kula når han spiller. Han bruker mye tid på å bli god. Er med både i bedriftsserien og på elitelaget. Pluss at han trener på egen hånd.

– Det er tøft miljø, men jeg biter da fra meg, sier unggutten, som er vant til å kaste på de glatte banene på Flisa. Banene går for å være veldig krevende ettersom det ikke finnes noen tørr kant før kulen havner i renna. I andre haller har de denne kanten, som gjør at kula kan skrus inn igjen.

– Jeg skjønte det med en gang jeg startet at dette var en moro sport. Jeg drev litt med fotball tidligere, men ga meg på grunn av ei kneskade. Det var heller ikke så moro, sier Skoglund.

Og ser nok litt opp til Norgesmester Rudshagen.

– Han er jo et lag for seg selv, og jeg klarer nok ikke å slå han på ei stund. I bedriftsserien er vi konkurrenter, men på elitelaget til Solør Bowlingklubb er vi lagkamerater, sier Skoglund.

Målet er 300

– Du blir aldri lei, når sporten tar så mye tid?

– Nei. Men går det dårlig ei periode, kan det være litt kjedelig. Men det kommer jo alltid oppturer. Inspirasjonen henter jeg fra spillerne i Hagfors i Sverige, som vi også har på laget vårt. De er i en klasse for seg selv, og gir oss gode tips, sier Skoglund, som synes det er blitt et godt nivå på elitespillerne på Flisa.

– Målet er jo en serie på 300, men jeg vet ikke når den kommer, forteller Skoglund, som er med på de turneringene han rekker. I tillegg må han gjøre litt skolearbeid også, og synes det kan være godt med en frikveld og tenke på noe helt annet enn bowling.

– Hva med trening og kosthold?

– Jeg prøver å leve sunt, men kunne nok ha trent mer og levd enda sunnere. Det er viktig å være i god, fysisk form når man bowler på et høyt nivå, mener Andreas Skoglund. Så lenge han er på førstelaget til bowlingklubben, må han hele tiden prestere for å beholde plassen. Hvis ikke, er turen ned på et lavere lag kort for 17-åringen.