Det er lørdag på Elverum og folk flest har tatt helg. Men i den lille håndballbyen befinner det seg folk som knapt nok kjenner til begrepet – i hvert fall ikke i vinterhalvåret. Trening lørdag og kamp søndag betyr få utskeielser for Elverums håndballherrer. Blant de yngste herrene er Magnus Gullerud.

– Det er slitsomt, men moro! Jeg bestemte meg tidlig for at dette er noe jeg vil. Å få spille med og mot landets beste håndballspillere er en drøm for meg, sier Gullerud.

Som 15-åring flyttet han fra Skarnes til Elverum. Et skritt nærmere drømmen. Fra Skarnes G16 til å spille på lag med landslagsspiller Steffen Stegavik.

– Jeg har spilt håndball siden 8–9 årsalderen. Selv om jeg drev med både fotball og annet i mine yngre dager, var det håndballen som tiltrakk meg. Derfor valgte jeg Elverum, til et sted og på et lag der jeg trives, forteller strekspilleren.

For å spille håndball på Norges høyeste nivå kreves mye.

Regler om sengetid og kosthold er en selvfølge. Trening eller kamp hver eneste dag betyr mange forpliktelser.

– Christian Berge (trener) er en autoritær leder, som forteller oss hvordan han vil ha det. Å spille håndball på dette nivået krever at man gir hundre prosent av seg selv, sier Gullerud.

Landslaget

13. november fyller han 18 år. Selv om han er blant de yngste på laget, er han langt fra den minste med sine 92 kilo og 193 centimeter. Han har likevel opplevd mye på sine få år som håndballspiller. Sommerens VM i Tunisia med U18-landslaget er det store høydepunktet.

– Det var spesielt å reise til Afrika for å spille håndball, en veldig fin opplevelse. Vi vant alle kampene i gruppespillet, men endte til slutt på 8. plass sammenlagt i mesterskapet. En liten skuffelse etter den gode innledningen, sier talentet.

Landslags- og regionsamlinger har det blitt mye av de siste årene. I fjor deltok han i EM i Tsjekkia for U18. I går reiste han på ny samling i Finland. Fra mandag til fredag er det håndball på timeplanen.

– Det er veldig mye håndball i hverdagen min. Jeg prøver å få gjort litt lekser innimellom, smiler han.

For med ukeslange utenlandsopphold er han nødt til å ta fri fra skole, og linjespilleren innrømmer at kvoten for idrettsfravær er faretruende nær ved å bli oppbrukt.

– Gjennomsnittlig er jeg borte på samlinger en uke i måneden. Det er kanskje litt i meste laget, men jeg synes opplegget fungerer bra ved Elverum videregående skole, sier Gullerud med et lurt smil.

Høy og kjapp

Fem linjespillere konkurrerer om én plass på laget, derfor blir det mye matchtrening med rekruttlaget for talentet.

– Vi har veldig mange linjespillere i stallen, og det er hard konkurranse om plassen på eliteserielaget. Det er både fordeler og ulemper med å være så mange. Jeg lærer blant annet veldig mye av de andre, forteller han, og legger til:

– Jeg synes det er mye bedre å kjempe om spilletid på et bra lag, framfor å spille fast på et dårlig lag.

Det har blitt lite spill i eliteserien så langt i år, men den storvokste odølingen håper sjansen snart byr seg.

– Jeg skal jobbe hardt for hvert eneste minutt, sier Gullerud, som mener han har visse fordeler i forhold til sine mer rutinerte lagkamerater.

– Jeg er forholdsvis høy, men samtidig kjapp til beins. Linjespillere er ofte store og tunge, og jeg håper å kunne dra det til min fordel.

Utlandet frister

Gullerud er under kontrakt med klubben, og får betalt en symbolsk sum for sine tjenester. Lønnen holder likevel ikke til salt i maten for studenten.

Han er nå i gang med sitt siste år på videregående skole.

– Hva jeg gjør videre er usikkert. Mye er avhengig av hva som skjer i Elverum, og jeg er lysten på å bli her. Jeg håper å kjempe meg til spilletid utover vinteren, forteller unggutten, som har stor tro på lagkameratene.

Elverum har innledet sesongen med kun seiere. Gullerud tror det kan bli et gullår på Elverum.

– Det er en god bredde i laget, en fin miks av unge og gamle spillere. Vi har klassespillere som Steffen Stegavik, og en god trener i Christian Berge. At vi har ambisjoner om gull er det ingen tvil om, smiler håndballspilleren fra Skarnes.