Treneren som lot seg begeistre over den unge Sander-gutten tidligere i sommer, får ikke akkurat de samme signalene tilbake. 18-årige Martin Linnes har vært Sanders store hit denne sesongen, og har vært ettertraktet i flere 1. divisjonsklubber.

Til slutt har valget stått mellom HamKam og KIL. Førstnevnte ble så å si uaktuelle etter nedrykket til 2. divisjon. Det eneste usikkerhetsmomentet med KIL, er spilletiden som Linnes er svært opptatt av.

– Tom Nordlie var ikke akkurat den personen som ga unggutta mest spilletid. Han er opptatt av resultater og tenker ikke på talentutvikling. Sånn sett er det godt for min del han er borte – kanskje jeg får spilletid dersom jeg velger KIL, sier Martin Linnes.

Han synes likevel det er en anerkjennelse å få skryt av selveste Tom Nordlie, men er ikke overbevist om han kunne utviklet seg under Nordlies regi.

– Da hadde vel Nordlie hentet meg til Fredrikstad hvis jeg var så god som han uttalte. Nei da, for all del. Morsomt å få skryt av ham, men han er ingen talentutvikler, poengterer Martin Linnes, som ellers ikke er veldig imponert over talentutviklingen i KIL fram til de siste månedene.

Men KIL er høyaktuelt per i dag. Mer fokus på talentutvikling den siste tiden, samt tilrettelegging for skole og trening har gjort at unggutten vil smake mer på Gjemselunds stolthet.

Liten og kvikk

Han er i en positiv dialog med klubben etter å ha fått et kontraktsforslag tidligere i år. I mellomtiden fikk han et godt tilbud fra HamKam, men Linnes ønsker å prøve seg på et nivå som er litt høyere enn 2. divisjon.

– Det er jo helt klart KIL jeg hele tiden har hatt lyst til å spille for. Men jeg har som sagt sett hvor lite unggutta har fått spille, til tross for mange treningskamper om vinteren. Jeg tror en god vinter i KIL gjør at jeg kan ligge på nivå med spissene til KIL, fortsetter Linnes, som også skryter av dagens stall i KIL.

– Stallen er bred, og de er vanvittig gode alle sammen. Sånn sett er det ikke lett for juniorer å slippe til.

– Hvor viktig er spilletiden for deg første året eventuelt i KIL?

– Jeg ønsker i løpet av sesongen å få noen innhopp, og deretter prøve å spille meg fast på laget. Nivået er hardt, og jeg må stå på hvis jeg skal klare det. Men KIL er en bra klubb å utvikle seg i, bare man får muligheten til å prøve seg, sier Sander-gutten, som går tredjeåret på idrettsfag ved Øvrebyen videregående skole.

Martin Linnes har trent med KIL ved flere anledninger, og er ikke direkte skremt over nivået. Han har i tillegg spilt mot HamKam og Stabæk som eliteserielag, noe han syntes var en opplevelse.

– Jeg har hele tiden vært kvikk i beina, så det har ikke vært noe problem å holde følge. Det er fysikken som blir den største utfordringen, men den kommer bare jeg fortsetter å trene slik jeg gjør, sier Linnes.

Han har helt siden starten på fotballkarrieren i 1. klasse vært liten og spe. Det har hatt sine fordeler og ulemper. Linnes legger ikke skjul på at overgangen til ungdomsalderen ble hard ute på fotballbanen.

– Jeg var sent ute med veksten. Mange av lagkameratene mine ble større og konkurrentene mine ble større. Jeg lærte meg heldigvis å takle dette ved å bli en smartere spiller. Det har nok blitt en av mine styrker i ettertid, sier den blide fotballspissen.

Slik sett tåler han sammenligningen med Ståle Solbakken.

Linnes er dessuten en spiller som bestandig har hatt nese for mål. I tillegg er han vanvittig rask med ball i beina, noe som har ført til at han ble toppscorer i 3. divisjon i år med 18 mål.

– Aldri Flisa, aldri!

Det er ikke mange brikkene som mangler før Linnes er KIL-spiller. Det er likevel én klausul han skal ha med i kontrakten.

– Jeg skal ALDRI bli lånt ut til Flisa. Det skjer ikke. Jeg spiller ikke mot Sander i Flisa-drakt. Da kan jeg heller spille med gutta mine, ler 18-åringen.

Han har aldri blitt tatt ut på landslag, men har vært med på sone og kretssamlinger. Han merket ikke potensialet sitt før han kom godt ut i ungdomsårene.

– Når du er liten, tenker man mest på å ha det gøy. Det er først de senere årene jeg har sett at det er realistisk å bli profesjonell fotballspiller, sier Linnes, som drømmer om å leve av fotballen.

– Norske fotballspillere er ikke litt vel godt betalt, synes du?

– He-he, de er nok litt bortskjemte ja. Sammenlignet med utenlandsproffer, så tjener de ikke all verden, men her i Norge koser de seg rimelig greit. Det er jo ikke så forferdelig mye en fotballspiller gjør, da. Et par treninger og kanskje et møte i ny og ned. Rimelig «lax» egentlig.

Han har de siste årene hatt en trøblete lyske å slite med, men innrømmer at det like mye er hans egen feil.

– Det blir mye treninger iblant, og da blir det lite tid til uttøying og restitusjon. Det er veldig viktig å ha skadeforebyggende trening i tillegg, sier Linnes, som regner ut at han alltid får én eller to lyskestrekk i året.

– Ingen bra vane, men det begynner å bli bedre nå, fortsetter han.

– Hvor er du om 10 år?

– Da har jeg forhåpentligvis nådd målet mitt. Om jeg er proff i Norge eller utlandet, spiller egentlig ingen rolle.