TRIVELIG: Tove Enger og Åge Karlstad har vokst opp sammen. Foto: Ingeborg Nymoen

Fulgte sin egen vei

Pioneren Undis Blikken lærte naboungene å gå på blikkspannskøyter, selv tok hun sølvmedalje for Åsnes IL.

Publisert 14.07.2013 kl 22:00 Oppdatert 13.07.2013 kl 19:11

Tips en venn på e-post:

Den lille grusveien på Sundmoen er oppkalt etter Undis Blikken. Fire ganger norsk mester og uoffisiell verdensmester på skøyter.

I 1933 tok Undis Blikken sølvmedalje i hurtigløp på skøyter for Åsnes IL. For de fleste har skøyteløperen havnet i glemmeboken, men Åge Karlstad husker godt at Undis Blikken lærte hans eldste søster å gå på skøyter. Da temperaturen steg på vinteren, ble det skøytebaner på jordene rundt gårdene, og ungene hadde mange timer ute på isen.

Åge Karlstad synes det er positivt å ha noen figurer å se opp til. Selv har han alltid vært aktiv. Han har holdt på med skihopping, gått på langrennsski og løpt endel.

– Det er liten tvil om at idrett er viktig for bygda vår, og da er det jo moro å se at noen når til topps, sier han.

Faren til Undis flyttet til Flisa og var lærer på den gamle Toverudskolen. Blikken vokste opp på Sundmoen, hvor Åge Karlstad og Tove Enger kan fortelle om mye moro. Høner, katter, hunder og hester. Sykkelkonkurranser, skihopping og skøyter. Det var alltid noe å finne på.

Tøff dame

Ettersom jentene ikke fikk hoppe på ski på denne tiden, gjemte Undis Blikken håret under lua, meldte seg inn under falskt navn og slo gutta i hopprenn.

– Men hun ble jo avslørt da lua lå igjen på bakken etter hoppet. Dette vitner om ei dame med bein i nesa. Og bein i nesa må man vel ha da en på 1930-tallet plukker medaljer på hurtigløp i skøyter. Broren til Undis Blikken har bodd på Sundmoen hele livet sitt, og i dag er ytterligere familie bosatt på Hamar.

Blikkspann

Det første norgesmesterskapet for damer ble holdt på Frogner stadion.

– Jeg fikk lånt et par ordentlige lengdeløpsskøyter med sko, men de var så altfor store til mine bein. Det var ingen lett oppgave å ta seg framover, spesielt vrient var det i svingene. De var nok uansett bedre enn mine blikkspannskøyter og jeg ble nummer to sammenlagt, har pioneren selv uttalt.

At en uoffisiell verdensmester fra Åsnes vinner medaljer etter mange timer på Glomma, kan vel imponere alle og enhver. Det forteller også mye om utviklingen siden den gang. Kanskje sier det også noe om at det var den rene idrettsgleden som var aller viktigst. Ikke formkurver, testing og antall treningstimer, men gleden det gir å være god til noe.

En tilfeldighet

– Jeg begynte å gå på skøyter ved en tilfeldighet. Ofte hoppet jeg på ski med guttene, tok forresten endel premier fra dem. Men så fikk vi en snøløs vinter og måtte finne på noe annet. Da skaffet vi oss blikkspannskøyter og satte i gang på Glomma-isen ved stasjonen, har hun fortalt.

Finn Halvor Karlstad har vokst opp i Undis Blikkens veg. Han kan fortelle at det ser helt annerledes ut der i dag enn det gjorde da de bygde trehytter for mange år siden.

– Det var fotballbane der hvor garasjen står, og i skogen der borte hogde vi endel trær og bygde hytter. Skogeieren var nok snill, for han la vel merke til det selv om vi prøvde å dekke over der vi hadde hogget trær, sier han.

På den gamle sandkassa står det nå et hus, og «jungelen» hvor de lekte er borte. Han forteller om 30–40 unger på boligfeltet med en spredning i alder som ikke var mer enn ti år.

En god oppvekst

– Det var aldri noe problem å finne lekekamerater, og det var en straff å måtte være inne. Dette er kanskje en av de store forskjellene, ettersom mange av barna i dag ser på det som en straff å måtte være ute, sier Karlstad.

Finn Halvor kan fortelle akkurat hvor han lærte og sykle, og akkurat hvor han havnet i krattskogen fordi han ikke kunne bremse på sykkelen.

Mens Flisa sentrum ennå var i Jonsebakken, var det gamle boligfeltet på Flisa preget av gårdsdrift og travle barneføtter. I dag er det et helt annet liv i veien enn det var da Finn Halvor vokste opp. En helt annen generasjon. De som bor i Undis Blikkens veg har bodd der i mange år, så han tror nok at de trives godt. Og selv stiller han gjerne opp og forteller om gode minner fra Undis Blikkens veg.

– De fleste har bodd her siden 1966, så det er nok fint å bo i denne veien, mener han.

Nye leiligheter

Det er et attraktivt område med sentrumsnære, store tomter, som allikevel ligger litt i bakkant.

Det er i dag en brytning mellom jordbruk, gammelt industriområde og boligområde.

Finn Halvor holder på med et leilighetsprosjekt, og området hvor leilighetene skal bygges har han kalt Blikken Søndre. Etter som området ligger sør for boligfeltet han selv vokste opp. Med kort avstand til skole og sentrum er dette et ideelt sted å bosette seg.