Nå kommer hans solodebut under artistnavnet Magne F (ikke helt ulikt hans egentlig navn egentlig). Solo-Magne er laidback, elegant og enkel, og uttrykket havner et sted mellom a-ha og Radiohead. Det er definitivt ikke noe dårlig album, men det er noe som mangler for å få den riktig gode følelsen. Produksjonen blir litt for glatt i forhold til det ellers laidbacke uttrykket, og jeg savner litt røffere kanter. Låtene i seg selv er gode og vokalen har sitt særpreg, men det holder ikke for å gjøre et helt album veldig bra - bare bra.