I løpet av neste uke er studiene i gang for mange studenter.

Samtidig får en stor del av dem høstens første av Lånekassens utbetalinger. Ved forrige telling hadde over 187.000 studenter og elever fått innvilget lån her.

Som student kan du få utbetalt maksimalt 8900 kroner per måned av studieåret, som er på ti måneder. For hjemmeboere er alt dette lån, mens for borteboere omgjøres 3560 kroner per måned til stipend etter bestått eksamen.

Før studieåret starter for alvor, kan det være greit å tenke over hvordan du bør forvalte pengene.

- Mange mangler selvdisiplin

Kommentator i NA24, Are Slettan, mener lånet er gunstig.

- I teorien bør alle ta studielån. Det er rentefritt i studietiden, så hvis du ikke trenger pengene, vil du tjene på å sette dem på høyrentekonto. Men det fordrer at du har selvdisiplin nok til å ikke å bruke mer penger enn nødvendig. Mange mangler nok, realistisk sett, den selvdisiplinen, sier han til Side2.

Han påpeker også at man bør tenke på hvordan det vil bli å skulle betale lånet tilbake.

- Generelt er det lurt og lønnsomt å låne for å investere i utdannelse. Men alt med måte. Hvis man snakker om flere år med studielån, bør man ta et realistisk blikk på inntektsmulighetene når man er ferdig. Studerer du medisin, jus eller økonomi, vil du stort sett ikke få problemer med å håndtere et relativt stort studielån. Situasjonen kan være litt annerledes hvis du studerer etnografi eller kunstfag.

Stor utbetaling nå

Den første av Lånekassens utbetalinger er på 17.800 kroner, mens lånet deretter fordeles til 6675 kroner i måneden i resten av semesteret. Den store utbetalingen er ment til ekstrakostnader som bøker og materiell, men kommer midt i en tid der fadderuker og sosialisering står på agendaen.

Samtidig skal også mange betale depositum og husleie til nye bosteder. Det kan virke fristende å skulle få pengene til å vokse, men Slettan vil anbefale studenter om å tenke lenger fram enn den første måneden.

- Det er nok lurt å fordele pengene du får i begynnelsen utover året. Siden tidshorisonten er så kort, bør du ikke sette pengene i noe som medfører risiko for verdisvingninger. Bankkonto er med andre ord tingen. Slett ikke aksjer eller aksjefond, råder han og viser til økonomiske feller studenter kan gå i.

- Det verste er trolig kredittkort og dyre smålån. Rentene er fryktelig høye, og man kan fort rote seg opp i et uføre som ender med betalingsanmerkninger og så videre. Belånt boligkjøp med relativt kort tidshorisont har også et element av gambling ved seg. Det er lett å glemme det siden boligprisene har steget mye i Norge de siste par tiårene påpeker han.

Ikke impulskjøp

Sosionom ved Psykolog- og rådgivertjenesten med studentsamskipnaden OAS, Anne Karine Lie, tror studenter gjør lurt i å tenke strategisk.

– Det er ikke så mange områder man kan spare penger på som student. Når man lever på studielån har man i praksis ikke fleksibilitet. Det er derfor lite smart å gjøre store impulskjøp. Ikke påta deg en nedbetaling på et fett anlegg du ikke har penger til, for eksempel, sier hun til Side2.

Hvor mye ekstrajobb?

Hun synes det er urovekkende at studenter ser seg nødt til å jobbe mye for å få ekstra penger.

- Jeg vil anbefale å dimensjonere forbruket av lånet så du ikke må jobbe så mye at det går ut over tiden og kreftene. Det er urovekkende at produksjonen av vekttall i Norge er så lav i dag, sier hun, og legger til at det er ulikt fra person til person.

- Samtidig har mange glede av jobb som avveksling, så dette går på individuelle forskjeller.

Slettan ser lysere på ekstrajobbingen.

- Jeg vil råde studenter til å jobbe ved siden av studiene. Det gir inntekt og nyttig erfaring, og det gjør deg mer attraktiv som jobbsøker når du er ferdig, sier han.