En time tilbake i tid ble publikum gjetet i tur og orden inn i lokalet. På kveldens program står Serena Maneesh, 120 Days og The Apple Falls. Sistnevnte begynte sin karriere på Kongsvinger. Og i køen inn finner vi Stein Bela Papp Kristiansen, tidligere gitarist i bandet. Han står på gjestelista i stedet for på scenen nå. Apple Falls har blitt én mindre siden de spilte på Aurorafestivalen i Kongsvinger i sommer. Men de er nærmere albumutgivelse nå enn noen gang før.

Stemningsfullt

Ut på en glødende scene kommer de fire musikerne fram og bemanner instrumentene. En mann midt i lokalet oppdager brått hva som er i ferd med å skje. Han setter fra seg ølen for så å marsjere bestemt mot lydmannens område i salen. Der lener han seg inn mot sperringen.

– Det er her det er best lyd, sier han og lukker begge øynene.

Så begynner bandet å spille.

Folket i salen følger nøye med på scenen, midlertidig og frivillig stenges alt annet ute. The Apple Falls er musikk man først og fremst lytter til. Men da den demonstrative takten fra bassen og trommene i låta «The Campaign» brøler utover lokalet, er det som om folket marsjerer mot revolusjon.

Den store finalen

Så begynner kaoset, Apple Falls nærmest patenterte finale består av lengselsfulle hvalhyl. Vokalist og bassist Raymond T. Hauger kaster bassgitaren i scenegulvet. Gitarist Roger Græsberg gynger fram og tilbake på knærne med gitaren i hendene. Trommeslager Einar T. Lukerstuen går rolig av scena, og snart forlater også Luis Cerrato synthesizeren. Til slutt ligger bare Raymond igjen, omringet av den jenve og konstante ulyden fra de forlatte instrumentene. Kaoset toner så ut, lyset stopper å blinke og det applauderes mot den tomme scena.

Kompiskveld

Blant cateringmat, lydkabler og menn med walkie-talkie, finner vi bandet samlet i et lite rom bak scenen etterpå. Serena Maneesh skal ta over publikum der ute.

– For oss er jo dette nærmest en kompiskveld i Oslos musikkmiljø, sier Raymond.

Bandet forteller at de selv og de to andre bandene alle har musikalske likheter, og at de er nært knyttet til hverandre i miljøet.

– Dette musikkarrangementet, denne billen med disse artistene, er det beste i Norge noensinne, mener Apple Falls. For når det kommer til musikk, har artistene sterke meninger.

– Låta «The Campaign» er et opprør mot all den dårlige musikken der ute, sier Einar. Det musikalske prosjektet til The Apple Falls handler om å formidle skyggesider. I et samfunn hvor alt er overfladisk ønsker vi å få fram en dybde. Det er mer å hente der ute enn en sitcom på tv, fortsetter han.

Fra Huset til Rockefeller

Apple Falls så dagens lys i et øvingslokale på Huset i Kongsvinger for sju år siden, og er takknemlige for tida de hadde der.

– Huset er det beste Kongsvinger har å tilby musikkinteressert ungdom. Huset må bestå. Vi er villig til å kjempe for det, konstaterer Raymond.

Også i Oslo kan nye band få hjelp til å starte opp med øvingslokaler, men bandet mener det ikke blir det samme.

– Det er samholdet og fellesskapet Huset danner, som er det unike med det, sier bandet.

I løpet av sine sju år har Apple Falls gått fra å spille lokale konserter i Kongsvinger, til opptredener på blant annet Øya-festivalen og nå Rockefeller.

– Denne konserten er den beste vi har holdt hittil, sier Raymond fornøyd.

Veien videre

Bandet nærmer seg nå fullførelsen av debutalbumet sitt, som de mener skal stå ferdig i mai. Prosessen har pågått i to år. Og bandet sier de fortsatt er på søken etter den helt perfekte sounden.

– Vi har en ny vinkling på moderne musikk. Vi ønsker å skildre den verdenen vi lever i og vi ønsker å formidle stemninger, sier bandet. Med dette som visjon er The Apple Falls på god vei til å finne sounden sin.

Og på spørsmål om hvor bandet er om ett år svarer de kryptisk.

– Düsseldorf, kommer det fra Einar.

– Tilbake til røttene, legger Raymond til.

Bandet går ut blant publikum og nyter sine venners opptreden. Hva røttene til epletreet består av, forblir en gåte i konsertmørket.