I meldingen varsler regjeringen at den ønsker å dele opp erstatningene i to ulike komponenter: Den ene delen skal bestå i at myndighetene viderefører dagens fulle erstatninger for tap av husdyr, men vel å merke bare for faktisk dokumenterte tap, undersøkt i felt av Statens naturoppsyn. For det som ikke er dokumentert - og for sau utgjør dette bare omkring 10 prosent av erstatningsutbetalingene - skal husdyreierne så få en erstatning ut fra forekomsten av rovdyr i det aktuelle området og de skadene disse rovdyrene kan forventes å gjøre.

Svensk modell

Dette forslaget liker Amund Wormstrand, som er leder i rovdyrutvalget i Hedmark sau- og geitavlslag og husdyreiernes fremste talsmann i rovdyrkonflikten i distriktet, svært dårlig. Han sier at forslaget er hentet fra en svensk modell for erstatning av tamrein, og varsler at det kommer til å skape kjempebråk. Hans frykt er blant annet knyttet til at myndighetene vil si at rovdyrbestandene - som det skal betales for - er lavere enn hva faktisk er tilfelle. Og hva med streifdyr og de skadene disse gjør? spør han. Wormstrand bruker det han omtaler som negative erfaringer med fylkesmannen som noe av begrunnelsen for sin skepsis til forslaget.

- Nei, dette ser jeg på som helt urealistisk, et forslag som kontorfolk og byråkrater har pønsket ut, sier Wormstrand.

Fra ille til verre

Han mener meldinga generelt vil skjerpe konflikten om rovdyrene, at det er vernesiden som har fått enda større gjennomslag og at husdyreierne i det hele tatt ikke er hørt.

- Det har vært store konflikter med de bestandene vi har hatt, og nå r en legger opp til ny økning i rovdyrbestandene, vil dette få store følger for beitenæringa. Det blir ikke særlig mye beiting igjen i Hedmark i denne regionen, sier Amund Wormstrand.

Han legger til at han helst ikke ville hatt noen ny rovdyrmelding nå. Hadde man ventet til følgene av dagens rovdyrpolitikk ble mer synlige, hadde mulighetene for en kursendring vært større, mener Wormstrand.